Jeg seiler videre i Sparks verden, men denne gangen på norsk. Her møter vi Jeremy som bor i New York og jobber som freelancer for en vitenskapsavis. Etter en TV-opptreden der han avslører en så kalt klarsynt, får han et brev fra en eldre kvinne om at de har gjenferd på kirkegården. Han pakker dermed utstyret og reiser sørover for å undersøke. Selv tror han ikke på slike ting, og mener at alt har en naturlig forklaring.
Når han kommer nedover møter han bibliotekaren, som er en sørstatsskjønnhet. Dette er det man kaller et skjebnemøte. Jeremy får bare et kort glimt av henne første gang han ser henne, men du verden for en kvinne! Han blir betatt med en eneste gang. Men også her møter kjærligheten motstand. En av politimennene i byen er også vilt forelsket i denne skjønnheten, og skjuler ikke sjalusien. Samtidig skal jo han reise tilbake til sitt perfekte New Yorkliv bare om noen dager.
Jeremy jobber iherdig for å finne ut av dette mysteriet på kirkegården. Hver kveld ved midnatt når det er tykk tåke i området kan man se et flakkende, men fantastisk lys på den gamle kirkegården. I følge legenden er dette de gamle gjenferdene som gjør opprør. I tillegg til at kirkegården har sunket de siste årene. Når Jeremy endelig får se lysene selv, finner han fort løsningen. Men løsningen til kjærlighetsdramaet hans er ikke like enkel. Han må jakte på sin utkårede, og enda byr hun på motstand.
Selv om jeg bare har lest to bøker av Sparks begynner jeg å se et mønster. Kvinnene i bøkene hans er vokst opp uten foreldre, slik at besteforeldrene har tatt seg av dem. De har opplevd mye motstand i kjærlighetslivet tidligere, og har vanskelig for å stole på nye menn. Men så kommer den kloke bestemoren og gir dem et akkurat stort nok dytt i baken til at de kommer seg videre i livet. Jeg syns at denne boken egentlig var veldig lik "The Lucky One", slik at denne boken ble aldri helt spennende. I tillegg synes jeg at jobben som freelancer tok alt for mye plass i begynnelsen av boken, men så hadde den ikke like mye fokus på slutten når mysteriet skulle avsløres. Dette gjorde at den var veldig treg i starten. Dette kan være den krimelskende delen av meg som snakker(det er alt for lenge siden jeg har lest ordentlig god krim!) Men alt i alt en ok kjærlighetshistorie levert av Sparks.
mandag 5. mai 2014
THE LUCKY ONE av Nicholas Sparks
Dette er min første bok av Nicholas Sparks, men har tidligere sett flere filmatiseringer av hans bøker.
I denne boken møter vi Logan som har vært to runder i Afghanistan for den amerikanske hæren. Begge turene har han være nær ved å dø, og de alt for mange av hans medsoldater kom hjem i kiste. Men Logan fant en lykkeamulett, et bilde av en kvinne. Hun har holdt han i live og i sikkerhet gjennom begge turene, og nå må han finne henne.
Når han kommer hjem til USA, nok så preget av hendelsene i krigen, begynner han å gå på tvers av landet for å finne kvinnen som reddet livet hans. Når han endelig finner henne, vet han egentlig ikke helt hva han skal gjøre. Skal han bare fortelle alt med en gang slik at hun tror at han er gal, eller skal han prøve å bli kjent med henne først. Han velger det siste alternativet, og tar jobb som hundepasser på kennelen hun driver.
Han blir fort god venn med bestemoren og sønnen til "lykkeamuletten", og gjør en god jobb på kennelen. Og etterhvert kommer han nærmere henne også, og finner ganske fort ut at det er kvinnen i sitt liv. Men med en ganske sjalu eksmann, som er villig til å gå ganske langt, blir kjærligheten tøffere enn forventet.
Slik som de fleste bøker som er blitt filmatisert, er boken mye bedre enn filmen. På film får man ikke frem følelsene en forfatter kan skildre i en bok. Samtidig får leseren levd seg mer inn i historien, og føler kanskje mer at de er en del av hele historien. Men som sagt så har jeg sett filmen tidligere, før jeg leste boka. Dette gjør jo at jeg vet mer hva som kommer til å skje når jeg leser, og vendepunktene får ikke samme effekten som det er ment. Men samtidig sitter jeg som leser og ser for meg en kjekkas som Zac Efron som svetter rundt på en kennel. Og jeg tror alle av det kvinnelige kjønn ser for seg seg selv som "lykkeamuletten" når hun beskrives, og han sjarmerer henne i senk. Godt for fantasien! Et godt valg for den kjærlighetssyke i disse vårdagene.
I denne boken møter vi Logan som har vært to runder i Afghanistan for den amerikanske hæren. Begge turene har han være nær ved å dø, og de alt for mange av hans medsoldater kom hjem i kiste. Men Logan fant en lykkeamulett, et bilde av en kvinne. Hun har holdt han i live og i sikkerhet gjennom begge turene, og nå må han finne henne.
Når han kommer hjem til USA, nok så preget av hendelsene i krigen, begynner han å gå på tvers av landet for å finne kvinnen som reddet livet hans. Når han endelig finner henne, vet han egentlig ikke helt hva han skal gjøre. Skal han bare fortelle alt med en gang slik at hun tror at han er gal, eller skal han prøve å bli kjent med henne først. Han velger det siste alternativet, og tar jobb som hundepasser på kennelen hun driver.
Han blir fort god venn med bestemoren og sønnen til "lykkeamuletten", og gjør en god jobb på kennelen. Og etterhvert kommer han nærmere henne også, og finner ganske fort ut at det er kvinnen i sitt liv. Men med en ganske sjalu eksmann, som er villig til å gå ganske langt, blir kjærligheten tøffere enn forventet.
Slik som de fleste bøker som er blitt filmatisert, er boken mye bedre enn filmen. På film får man ikke frem følelsene en forfatter kan skildre i en bok. Samtidig får leseren levd seg mer inn i historien, og føler kanskje mer at de er en del av hele historien. Men som sagt så har jeg sett filmen tidligere, før jeg leste boka. Dette gjør jo at jeg vet mer hva som kommer til å skje når jeg leser, og vendepunktene får ikke samme effekten som det er ment. Men samtidig sitter jeg som leser og ser for meg en kjekkas som Zac Efron som svetter rundt på en kennel. Og jeg tror alle av det kvinnelige kjønn ser for seg seg selv som "lykkeamuletten" når hun beskrives, og han sjarmerer henne i senk. Godt for fantasien! Et godt valg for den kjærlighetssyke i disse vårdagene.
lørdag 4. januar 2014
SKYGGEDØD av Anne Holt
I denne boken er handlingen lagt til Oslos bedre adresser i tiden etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. 22. juli skal det holdes selskap hos Ellen og Jon, der gamle klassevenner møtes etter mange år. Men selskapet blir avlyst før det får begynt, ettersom sønnen deres på 8 år faller ned fra en gardintrapp og dør. Tidlig er det mistanke om at gutten ble mishandlet av faren i flere år, og at han nå har mishandlet gutten til døde. En jypling av en nyutdannet politimann blir sendt til stedet, og gjør det meste feil i dagene som følger. Men han er brennsikker i sin sak: faren drepte den lille gutten. Alt går rimelig sakte for seg, etter som alle er opptatt med terroren, og jyplingen får liten og til tider ingen hjelp. Helt til saken blir tatt fra ham.
Inger Johanne er gammel skolekamerat av Ellen, moren til Sander som døde. Hun er psykolog, og har hjulpet politiet flere ganger i etterforskninger. Hun er den første som ankommer huset og finner Sander død i morens armer med faren vasende rundt. Og nå vil farmoren at hun skal bevise at Jon ikke drepte sønnen sin, mens en kompis av faren vil at hun skal bevise at han mishandlet sønnen. Hun blir dratt inn i hele saken, og til slutt skjer det ikke uventet vending i saken.
Dette er første gangen jeg leser noe av Anne Holt, og har funnet ut at det ikke er noe for meg. Hun skriver jo bra, det er ikke det. Men det er ikke helt min type bok. Det blir liksom aldri ordentlig spennende. Man skjønner mye helt i begynnelsen, og resten blir bare masse fyllstoff. Men hun tar absolutt opp et veldig viktig tema, og det er veldig mange barn der ute som ikke har det bra. Det ser man jo ofte i avisene. Og hun får også frem hvor travelt det var for Oslopolitiet etter 22. juli, og skjønner godt at flere andre saker kom litt i skyggen av terroren, selv om dette absolutt ikke skal skje. Og da er det viktig at slike nyutdannede jyplinger følger intuisjonen, og kjemper for at saken skal behandles, og at den skyldige får sin straff.
Inger Johanne er gammel skolekamerat av Ellen, moren til Sander som døde. Hun er psykolog, og har hjulpet politiet flere ganger i etterforskninger. Hun er den første som ankommer huset og finner Sander død i morens armer med faren vasende rundt. Og nå vil farmoren at hun skal bevise at Jon ikke drepte sønnen sin, mens en kompis av faren vil at hun skal bevise at han mishandlet sønnen. Hun blir dratt inn i hele saken, og til slutt skjer det ikke uventet vending i saken.
Dette er første gangen jeg leser noe av Anne Holt, og har funnet ut at det ikke er noe for meg. Hun skriver jo bra, det er ikke det. Men det er ikke helt min type bok. Det blir liksom aldri ordentlig spennende. Man skjønner mye helt i begynnelsen, og resten blir bare masse fyllstoff. Men hun tar absolutt opp et veldig viktig tema, og det er veldig mange barn der ute som ikke har det bra. Det ser man jo ofte i avisene. Og hun får også frem hvor travelt det var for Oslopolitiet etter 22. juli, og skjønner godt at flere andre saker kom litt i skyggen av terroren, selv om dette absolutt ikke skal skje. Og da er det viktig at slike nyutdannede jyplinger følger intuisjonen, og kjemper for at saken skal behandles, og at den skyldige får sin straff.
torsdag 2. januar 2014
NATTEFOKK av Johan Theorin
Dette er oppfølgeren til "Skumringstimen" som jeg har lest og skrevet om tidligere. Men bøkene har ingen sammenheng, annet enn at noen av karakterene er med i begge bøkene.
Denne gangen flytter en familie på fire fra maset i Stockholm til Öland på Åludden gård. En gård fra midten av 1800-tallet, en gård med mye historie. Gården ble laget i forbindelse med at Åludden fyr ble satt opp. To tvillingfyr som skulle vise sjøfarerne veien utenom Öland. Fyrvokterne bygde gården av tømmer fra et skip som forliste under byggingen av fyrene. Noe som blir sett på som ulykke.
Joakim og Katrine kjøpte gården forfallen, som et oppussingsprosjekt. Da Joakim var inne i Stockholm for å hente siste rest av flyttelasset får han den forferdelige beskjeden at det har vært et dødsfall på Åludden gård. Han har mistet sin kone til den svarte Østersjøen. I tiden etterpå sørger far alene, mens barna bare tror at mor er borte på ferie. Og gården viser etter hvert Joakim sine hemmeligheter. For oppe på låveloftet finner Joakim mange navn med dødsdatoer bak. De er risset inn i veggen. Som en måte å minnes de døde på gården. For han merker dem. De holder øye med de som bor på gården. Samtidig går det historier om spøkelser på gården. Spesielt ett der de døde på gården samles på ett av rommene hver julaften. På en måte gjør dette at Joakim gleder seg til jul, for da får han se sin kjære kone igjen. Men samtidig så bringer det jo henne ikke tilbake til livet. En annen historie er at det nordre fyret bare lyser når noen skal dø på Åludden.
Samtidig som familien sørger, driver tre menn med innbrudd på øya. Først bare i forlatte sommerhus, men etter hver i bebodde hus. Disse tre har funnet ut at de nyinnflyttede på Åludden gård har verdifulle malerier. Derfor planlegger de et raid dit på nattestid før jul.
Öland har på nytt fått lokalpoliti, og Tilda etterforsker ikke bare innbruddene og tyveriene på øya, men hun etterforsker også dødsfallet på Åludden som et drap. Det gjelder bare å finne beviser nok til å få satt i gang en skikkelig etterforskning.
Julenatten kommer fokket til Öland, og da er det best å holde seg inne. Flere har dødd i fokket før. Men det kan ikke Tilda. For tyvene er på tur til Åludden, og Joakim er alene med barna. Og de døde på gården...
Som første boken jeg leste fra Theorin, underholder han fra første side. Leseren er hele tiden sulten på mer, og jeg klarte virkelig ikke legge boken fra meg. På et blunk var det ikke flere sider igjen, selv om jeg lette febrilsk. Theorin anbefales virkelig!
Denne gangen flytter en familie på fire fra maset i Stockholm til Öland på Åludden gård. En gård fra midten av 1800-tallet, en gård med mye historie. Gården ble laget i forbindelse med at Åludden fyr ble satt opp. To tvillingfyr som skulle vise sjøfarerne veien utenom Öland. Fyrvokterne bygde gården av tømmer fra et skip som forliste under byggingen av fyrene. Noe som blir sett på som ulykke.
Joakim og Katrine kjøpte gården forfallen, som et oppussingsprosjekt. Da Joakim var inne i Stockholm for å hente siste rest av flyttelasset får han den forferdelige beskjeden at det har vært et dødsfall på Åludden gård. Han har mistet sin kone til den svarte Østersjøen. I tiden etterpå sørger far alene, mens barna bare tror at mor er borte på ferie. Og gården viser etter hvert Joakim sine hemmeligheter. For oppe på låveloftet finner Joakim mange navn med dødsdatoer bak. De er risset inn i veggen. Som en måte å minnes de døde på gården. For han merker dem. De holder øye med de som bor på gården. Samtidig går det historier om spøkelser på gården. Spesielt ett der de døde på gården samles på ett av rommene hver julaften. På en måte gjør dette at Joakim gleder seg til jul, for da får han se sin kjære kone igjen. Men samtidig så bringer det jo henne ikke tilbake til livet. En annen historie er at det nordre fyret bare lyser når noen skal dø på Åludden.
Samtidig som familien sørger, driver tre menn med innbrudd på øya. Først bare i forlatte sommerhus, men etter hver i bebodde hus. Disse tre har funnet ut at de nyinnflyttede på Åludden gård har verdifulle malerier. Derfor planlegger de et raid dit på nattestid før jul.
Öland har på nytt fått lokalpoliti, og Tilda etterforsker ikke bare innbruddene og tyveriene på øya, men hun etterforsker også dødsfallet på Åludden som et drap. Det gjelder bare å finne beviser nok til å få satt i gang en skikkelig etterforskning.
Julenatten kommer fokket til Öland, og da er det best å holde seg inne. Flere har dødd i fokket før. Men det kan ikke Tilda. For tyvene er på tur til Åludden, og Joakim er alene med barna. Og de døde på gården...
Som første boken jeg leste fra Theorin, underholder han fra første side. Leseren er hele tiden sulten på mer, og jeg klarte virkelig ikke legge boken fra meg. På et blunk var det ikke flere sider igjen, selv om jeg lette febrilsk. Theorin anbefales virkelig!
onsdag 1. januar 2014
HJERNETEPPE av Tor Martin Leines Nordaas
Under juletreet lå det jula 2013 en signert debutroman, fra en rykende fersk Mosjø-forfatter! Stort! Det er fantastisk deilig å endelig få lese en bok der handlingen finner sted på mitt hjemsted.
En debutroman om en mannlig student som ikke finner sin plass i verden. Etter morens død i tidlig ungdom virker det som om denne Konrad bare fulgt strømmen, og gjort det andre forventer at han skal gjøre. Begynne på folkehøyskole etter endt videregående, universitetet i Bergen etter det. Kaffe er et daglig behov for å komme gjennom hverdagen, og akevitt når kaffen blir for svak. Ikke noe usunt forhold til alkohol; En gjennomsnittlig student har ganske høyt ukentlig inntak. Men Konrad traff kjærligheten på folkehøyskolen. En noe eldre, men dog kjærlighet. De treffes igjen. På bussen i Bergen. Et tilfeldig møte som plutselig gjør hverdagen noe lettere. Selv om studiene går så som så.
Forholdet mellom Konrad og bestevennen gjennom hele barndommen, Stefan, blir beskrevet som en underdådig Konrad og en veldig dominant Stefan. Konrad kjemper tidlig for sin vilje, men skjønner fort at det er dødfødt. Når Stefan synes det er teit, og da er det bare å følge herrens vilje. Men forholdet deres er veldig nært og sterkt basert på tillit. Den ene kan felle den andre i løpet av sekunder, og motsatt.
Konrad skjønner i samme uke som våreksamen at studielivet ikke er noe for han, og reiser hjem til far. I Mosjøen får han kjenne på småbylivet nok en gang. Kjærligheten, Lena kommer på besøk, og Konrad viser stolt frem det fagre Helgeland. Men Mosjøen blir nok litt for lite for Lena, og Konrad litt for mye. Men hun hjalp Konrad ut av mørket, og fikk grumset fra barndommen ut.
Til tross for en noe dyster, men ærlig historie fra livet, sitter jeg med et smil om munnen når Lille Torget, Lydiabryggo og Sjøgato beskrives i en ordentlig bok. På en måte tror jeg at jeg er litt for ung til å forstå deler av boken fullt ut. Jeg er selv midt oppi studietida, og ser kanskje ikke på den på samme måte som Tor Martin gjør, etter noen år i den virkelige voksen-verden. Men samtidig beskriver han en ganske så trasig historie på en litt humoristisk måte, men dønn ærlig uten all vasinga rundt grøten. Alt i alt: tipp topp tommel opp for debutromanen!
En debutroman om en mannlig student som ikke finner sin plass i verden. Etter morens død i tidlig ungdom virker det som om denne Konrad bare fulgt strømmen, og gjort det andre forventer at han skal gjøre. Begynne på folkehøyskole etter endt videregående, universitetet i Bergen etter det. Kaffe er et daglig behov for å komme gjennom hverdagen, og akevitt når kaffen blir for svak. Ikke noe usunt forhold til alkohol; En gjennomsnittlig student har ganske høyt ukentlig inntak. Men Konrad traff kjærligheten på folkehøyskolen. En noe eldre, men dog kjærlighet. De treffes igjen. På bussen i Bergen. Et tilfeldig møte som plutselig gjør hverdagen noe lettere. Selv om studiene går så som så.
Forholdet mellom Konrad og bestevennen gjennom hele barndommen, Stefan, blir beskrevet som en underdådig Konrad og en veldig dominant Stefan. Konrad kjemper tidlig for sin vilje, men skjønner fort at det er dødfødt. Når Stefan synes det er teit, og da er det bare å følge herrens vilje. Men forholdet deres er veldig nært og sterkt basert på tillit. Den ene kan felle den andre i løpet av sekunder, og motsatt.
Konrad skjønner i samme uke som våreksamen at studielivet ikke er noe for han, og reiser hjem til far. I Mosjøen får han kjenne på småbylivet nok en gang. Kjærligheten, Lena kommer på besøk, og Konrad viser stolt frem det fagre Helgeland. Men Mosjøen blir nok litt for lite for Lena, og Konrad litt for mye. Men hun hjalp Konrad ut av mørket, og fikk grumset fra barndommen ut.
Til tross for en noe dyster, men ærlig historie fra livet, sitter jeg med et smil om munnen når Lille Torget, Lydiabryggo og Sjøgato beskrives i en ordentlig bok. På en måte tror jeg at jeg er litt for ung til å forstå deler av boken fullt ut. Jeg er selv midt oppi studietida, og ser kanskje ikke på den på samme måte som Tor Martin gjør, etter noen år i den virkelige voksen-verden. Men samtidig beskriver han en ganske så trasig historie på en litt humoristisk måte, men dønn ærlig uten all vasinga rundt grøten. Alt i alt: tipp topp tommel opp for debutromanen!
onsdag 25. desember 2013
DOKTOR PROKTOR OG DET STORE GULLRØVERIET av Jo Nesbø
Etter at Bulle, Lise og Doktor Proktor reddet Norge sist, har Bulle bodd i Sør-Trøndelag med Petter. Han kan ikke være hjemme fordi alle ler av han. Ingen tror på dem at de reddet verden fra Månekameleonen.. Men nå trenger Konge og fedreland nok en gang hjelp fra trekløveret i Kanonveien.
Denne gangen har Crunch-brødrene (Alfie, Betty og Charlie) stjålet verdens største diamant, hele Brasils gullbeholdning og i tillegg hele Norges gullbeholdning. Norges gullbeholdning besto av bare en gullbarr, fordi tannlegene opp gjennom årene har brukt all gullet til å fylle tenner med. Så Bull, Lise og Doktor Proktor får i oppgave å finne gullet og redde Norge fra å gå konkurs og bli fattig.
Derfor reiser de til London for å finne bevis for at det er Crunch-brødrene som står bak ranene. For å finne ut det må trekløveret gjennom flere prøvelser, blant annet å bryte seg inn i verdens sikreste bank! Det er ikke bare bare, men med Doktor Proktors nyeste oppfinnelser klarer de det meste.
Men når Bulle blir tatt til fange av Crunch-brødrene, må han lære dem de internasjonale reglene i Knokepoker, for hvis han ikke kommer seg unna blir han malt til Parmesanost!
Og ikke nok med det, men Bulle og Lise må delta i Cupfinalen i fotball for å få tilbake Norges gullbarr! Det kan virke som en umulig oppgave, spesielt siden motstanderne Chelchester City har verdens beste og dyreste spiller, Ibranaldovez. Denne gangen ligger seieren på Lises skuldre, med litt hjelp fra Doktor Proktors prompepulver!
Nok en gang klarer Jo Nesbø å underholde leseren fra perm til perm. Dette er ikke bare underholdene for barna, men det ligger så mye humor her for de voksne også. Alle personene som er med, har navn som ligner kjente navn. For eksempel spiller Smale Langeland på Rotten Ham, Bulle spiller Cupfinalen under Aliasen Unnar Gunnar Sol Skjerl, og Bulle og Lises detektivnavn er Skjerl & Kålmes (Altså Sherock Holmes). Dette gir historien liv, selv for de voksne!
Denne gangen har Crunch-brødrene (Alfie, Betty og Charlie) stjålet verdens største diamant, hele Brasils gullbeholdning og i tillegg hele Norges gullbeholdning. Norges gullbeholdning besto av bare en gullbarr, fordi tannlegene opp gjennom årene har brukt all gullet til å fylle tenner med. Så Bull, Lise og Doktor Proktor får i oppgave å finne gullet og redde Norge fra å gå konkurs og bli fattig.
Derfor reiser de til London for å finne bevis for at det er Crunch-brødrene som står bak ranene. For å finne ut det må trekløveret gjennom flere prøvelser, blant annet å bryte seg inn i verdens sikreste bank! Det er ikke bare bare, men med Doktor Proktors nyeste oppfinnelser klarer de det meste.
Men når Bulle blir tatt til fange av Crunch-brødrene, må han lære dem de internasjonale reglene i Knokepoker, for hvis han ikke kommer seg unna blir han malt til Parmesanost!
Og ikke nok med det, men Bulle og Lise må delta i Cupfinalen i fotball for å få tilbake Norges gullbarr! Det kan virke som en umulig oppgave, spesielt siden motstanderne Chelchester City har verdens beste og dyreste spiller, Ibranaldovez. Denne gangen ligger seieren på Lises skuldre, med litt hjelp fra Doktor Proktors prompepulver!
Nok en gang klarer Jo Nesbø å underholde leseren fra perm til perm. Dette er ikke bare underholdene for barna, men det ligger så mye humor her for de voksne også. Alle personene som er med, har navn som ligner kjente navn. For eksempel spiller Smale Langeland på Rotten Ham, Bulle spiller Cupfinalen under Aliasen Unnar Gunnar Sol Skjerl, og Bulle og Lises detektivnavn er Skjerl & Kålmes (Altså Sherock Holmes). Dette gir historien liv, selv for de voksne!
søndag 27. oktober 2013
THE DEATH AND LIFE OF CHARLIE ST.CLOUD av Ben Sherwood
Charlie St.Cloud og lillebroren Sam er ute for en bilulykke der Sam dør, men Charlie blir gjenopplivet og får leve videre. I mellomrommet mellom liv og død gir Charlie og Sam hverandre et løfte om å aldri forlate hverandre. Dette blir vanskelig når Sam er død. Men Charlie blir velsignet med en egenskap for å kunne holde løftet sitt: Han kan se og snakke med personer som er døde, men som ikke har gått videre, "inn i lyset". Derfor kan Charlie og Sam være sammen hver dag ved solnedgang. Hver eneste dag spiller de baseball ved gravgården. Charlie som nå jobber som vaktmester og altmuligmann på gravgården, står på stedet hvil i livet sitt. Han kan aldri forlate hjembyen, for han må rekke hjem til Sam ved solnedgang, og han kan ikke ha venner eller kjæreste, fordi alle tror han er gal hvis han forteller at han spiller baseball med den døde lillebroren hver kveld.Men når Tess kommer inn i bildet forandrer alt seg. Hun skal seile verden rundt. Alene. Men da hun tar den siste testturen før hun skal reise, seiler hun rett inn i en storm og forsvinner. Men Charlie finner henne på gravgården, foran farens grav. Hun og Charlie spiser middag og har noen fine dager, før Charlie finner ut at hun faktisk er savnet. For når Tess går rundt i byen, er det ingen som kan se henne. Bortsett fra Charlie.
Nå begynner kappløpet med å finne Tess før det er for sent. Men hvis Charlie skal finne henne kommer han ikke tidsnok hjem til Sam..
Denne boken leste jeg etter at jeg hadde sett filmen, fordi filmen har en helt utrolig fin historie. Men bok og film er ganske ulike. Både bok og film får meg til å begynne å tenke over hva som faktisk skjer etter at vi dør, og om de vi er glade i alltid er her, men at vi ikke kan se dem. Boken gir en fin vinkel på hvordan "etterlivet" kan være. Men boken sier også noe om hvor viktig det er for de etterlevende å leve videre, for de er alltid med oss. Uansett hvor vi er. Kjempefin historie, anbefales!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


.jpg)

.jpg)
