REGINES BOK av Regine Stokke

Regine Stokke fikk i august 2008 vite at hun hadde kreft i ryggmargen. På bloggen sin skrev hun og oppdaterte hun alle følgerne sine om sykdommen sin og hvordan det er å leve med kreft. Hun fikk en ryggmargstransplantasjon, men fikk tilbakefall.
At en jente på bare 17/18 år kan skrive, tenke og uttrykke seg slik som hun gjorde er helt utrolig. Og ikke bare var hun en kunstner med ord; hun var både en fantastisk maler og fotograf. I boken er det flere smakebiter av kunstverkene hennes. Vi får også høre hvordan det er å være nærmeste pårørende. Både mor, søster og de nærmeste vennene er med i boken.
Etter tilbakefallet levde Regine livet. Hun virkelig levde. Hun dro på konserter, var på festivaler, reiste på turer, og var sammen med venner midt oppi cellegiftkurene.

Det hun virkelig ville ha frem med denne bloggen og boken var hvordan det er å leve med kreft, men mest hvordan du kan hjelpe. Hun oppfordret alle til å bli både blodgivere og benmargsdonorer. Flere sykehus har hatt stor pågang med ungdommer som ville gi blod.
I desember 2009 døde Regine Stokke i sin egen seng etter en lang tid i visshet om at enden var nær.

Hvis du klarer å lese denne boka uten å gråte og lære en god del om livet, så er det noe galt! Regine lærte meg virkelig å sette pris på livet og bare være glad for å leve. Hun virkelig elsket å leve, og hun oppfordret alle andre til å gjøre det.

Bloggen kan du lese her, men boka anbefales virkelig! Det er masse ekstra, både kommentarer, innlegg som aldri ble publisert og et kapittel som moren har skrevet i ettertid. Det er en utrolig sterk historie fra en ubeskrivelig sterk jente.

MENN SOM HATER KVINNER av Stieg Larsson

Endelig har jeg fått begynt på den berømte trilogien. Jeg var selvfølgelig dum nok til å se filmen før jeg leste boken. Noe som førte til at litt av spenningen ble borte, ettersom jeg visste hvem den skyldige var. Og etter min mening (etter at jeg har lest boken) så er filmen ganske dårlig. Store deler av boken er ikke med, og mange vesentlige detaljer kommer ikke frem.

I "Menn som hater kvinner" møter vi journalisten Mikael Blomkvist som har tapt en rettssak mot finansmannen Hans-Erik Wenneström, anklaget for ærekrenkelser. Han er medeier i magasinet "Millenium". Han bestemmer seg for å ta en pause fra jobben i magasinet, når han motvillig takker ja til et oppdrag fra Henrik Vanger. Henrik er pensjonert, men var tidligerer direktør i Vanger-konsernet. Han skal skrive en biografi om Vangerfamilien, som er den offisielle jobben. Egentlig skal han finne ut hvem som drepte Henrik Vangers niese, Harriet Vanger, for nesten førti år siden.

Mikael begynner å grave i fortiden til familien Vanger. Til stor ergelse for flere av de eldste Vangerene. Siden det aldri ble funnet noe lik etter at Harriet forsvant, har han lite bevis å gå etter. Men etter en lang tid med lesing i de samme permene finner han etter hvert noen ledetråder.

Midt oppi alt det her møter han Lisbeth Salander. En ung, liten kvinne med en hel del tatoveringer og piercinger. Hun er den beste hackeren i Sverige, som jobber med å finne menneskers innerste hemmeligheter. Hun er umyndiggjort, og har en advokat som verge, en ganske pervers advokat. Etter flere mislykkede møter med politiet i fortiden, tar hun saken i egene hender.

Når hun og Mikael graver seg lenger og lenger inn i Vangerfamiliens fortid, finner de ut at den er både mørkere og verre en de noen gang kunne ha forestilt seg. De finner sammenhenger mellom en rekke mord og bibelsitater fra Bibelen. Alle mordene er på kvinner på 1950 og 1960 tallet. På den tiden Harriet forsvant. Vanger-konsernet står for fall, med en blodig fortid og en mørk fremtid som bare en kvinne kan ordne opp i.

Mikael Blomkvist ender opp med en løkke rundt halsen og enorm oppmerksomhet i juletiden.

Lisbeth Salander ender opp med knust hjerte og en Elvis i søppelbøtta. Og Hans-Erik Wenneströms tid i finans verdenen er enden nær.

Selv om jeg hadde skyhøye forventninger etter å ha sett flere seksere på terningene, var boken kanon bra! Det var noe annet enn de vanlige krimbøkene jeg leser. Det var ikke detaljerte mord og masse blod(Selv om jeg savnet adrenalinkikket når Harry Hole entrer åstedet i kjent stil). Men det var hele tiden en gåte om hvem som var syndebukken. Etter endt bok hadde jeg mistenkt samtlige i Vangerfamilien. Det er et tegn på at Stieg Larsson har gjort jobben sin. Perfekt påskekrim, jeg gleder meg til fortsettelsen!