lørdag 7. mai 2016

EVNA av Siri Pettersen

Da var jeg kommet gjennom hele trilogien om "Ravneringene". Jeg må innrømme at jeg har utsatt det en stund, rett og slett fordi at det er litt vemodig at det er siste gang vi får høre om Hirka og Rime.

Nå er Hirka og Rime nok en gang adskilt, og befinner seg i forskjellige verdener. Hirka er sammen med sin familie, de "blinde", likfødte, eller Umpiri som de selv kaller seg. I fottige bok fikk vi vite at Hirka er datter av den største og stolteste i sin slekt og blant sin art. Men for mange århundrer siden brøt det ut krig fordi hennes far og bror begynte å krangle, og broren ville ta over evna og samle den i Ymslanda. Han ville bli konge i alle verdenene. Dette første til at evna, som hadde eksistert i alle verdenene til fri bruk for alle, ble stengt inne i Ymslanda. Hirkas far ble da innesperret i menneskenes verden, og har siden ikke kommet seg hjem igjen.

Nå er det Hirkas jobb å få åpnet Ravneringene igjen, slik at Evna nok en gang kan flyte fritt mellom alle verdenene. Men det betyr jo også at alle kan reise fritt mellom verdenene. Vil man at dette skal skje? Hvor mange verdener er det?
For at evna skal flyte fritt igjen, så må den styrkes i Ymslanda der den allerede er, for så å bli så sterk at den åpner portene, Ravneringene, mellom verdenene. Og alle vet jo at Evna styrkes av blod. Altså må en ny krig til, og mye mer blod må gå til spille for at alle skal bli fornøyde. Det er iallfall det Hirka har blitt fortalt. Hirka er alles håp, og alt ligger på hennes skuldre.

I tillegg til alt dette, så har jo Rime tatt nebbet. Altså har han et ravnenebb i halsen, slik at kan kan kommunisere direkte med Graal, Hirkas far. Dette betyr at Rime er Graals slave, og aldri kommer seg unna. Men Hirka så jo at Urd klarte å få nebbet ut. Kan Rime også klare det? Han må klare det. Hun kan ikke leve uten han.

Hvordan skal en tenke, rent taktisk, for å få alt dette til å gå knirkefritt, og samtidig la så lite blod som mulig gå til spille. Men det må være nok blod til av Evna blir sterk nok.


Dette var en forrykende slutt på en utrolig bra historie. Etter forrige bok var jeg nok noe skuffet, fordi jeg hadde sett for meg noe helt annet. Jeg må innrømme at det var enkelte partier i boka som var ganske kjedelige, der det ikke skjedde så mye. Men da slutten kom, skjedde det så mye på en gang, at jeg måtte følge nøye med. Slutten kan man jo diskutere. Det var ikke en slutt jeg hadde sett for meg, og det var heller ikke en slutt jeg liker, da slutten av veeeeldig åpen. Så muligheten for flere bøker i serien er absolutt tilstede, og det liker vi jo.
Absolutt en serie som anbefales. Endelig en norsk fantasyserie som holder veldig god standard!

2 kommentarer:

  1. Denne serien er flott og det var interessant å lese om dine tanker. Noen ankepunkter vil det alltid være, men man blir glad i karakterne og historien(e) :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du legger igjen en liten kommentar! :) Det er utrolig hvor glad man kan bli i både karakterene og historiene. Alt i alt skriver Siri Pettersen veldig godt!

      Slett