ILDVITNET av Lars Kepler

Bok nummer tre i serien om Joona Linna. Denne gangen er han suspendert fra jobben sin, siden han tipset om en planlagt politiaksjon i forrige bok. Men det er likevel stort behov for Joonas kompetanse, så sjefen lar han være med på en etterforskning, men kun som observatør. Det vil si at han egentlig ikke kan si eller gjøre noen ting under etterforskningen, og etterforskerne trenger ikke ta hensyn til noe av det han sier heller.

Denne gangen blir en jente funnet død inne på isolatet på et hjem for vanskeligstilte jenter. Der bor det flere jenter med store psykiske problemer, der målet er å få dem tilbake til samfunnet igjen. Jenta som er drept ble slått ihjel, og volden som ble utført på henne er forferdelig. Flere av politietterforskerne kommer løpende ut av rommet for å kaste opp etter å ha sett den døde jenta.
Det som er litt merkelig, er at hun ligger i sengen med hendene over øynene, og har ikke en dråpe blod på kroppen. Men Veggene, gulvet og taket er til gjengjeld dekket av blod.

Da en av de andre jentene som bor på Birgittagården ikke blir funnet etter drapet på Miranda, og sengen hennes i tillegg er innsmurt i blod, er etterforskerne kjappe med å etterlyse henne for drapet på Miranda. Når de da i tillegg finner den ene læreren på gården drept på samme viset inne i bryggerhuset,  skjønner de at de har med en veldig psykisk syk og voldelig morder å gjøre.

Dagen etter ringer en fortvilt mor inn til politiet og melder at sønnen hennes på fire år er savnet. En rar skikkelse, som lignet på en blodig jente tok bilen hennes med sønnen i baksetet, mens hun stoppet på en rasteplass for å tisse i skogen.
Nå har morderen tatt et gissel i tillegg til å ha drept to personer. Kappløpet mot tiden begynner. De må finne gutten før hun rekker å drepe han også.

Håpet svinner raskt da de finner bilen flere meter under vann i elva med sterk strøm. Men magefølelsen til Joona sier noe annet. Det er noe som ikke stemmer her. Han jobber mot strømmen, og må kjempe seg frem via litt utradisjonelle måter, siden han ikke er med som etterforsker. Men han gir seg ikke før han enten har funnet begge i god behold, eller får se likene på likhuset. Noe sier han at en spinkel jente på 15 år ikke kan utføre slik vold mot to mennesker, heller ikke når han innser at gutten enda ikke er funnet død. Da må han jo være i livet enda.

Når alle andre mener de har løst saken, og de kun venter på at rettssaken skal komme opp, føler Joona fortsatt at det er noe som ikke stemmer. Han kjemper mot klokka for å finne løsningen. I tillegg er systemet fryktelig tungrodd når han ikke kan gå den enkle veien. Han er jo fortsatt suspendert fra jobben.
Når han i tillegg til denne saken, får beskjed om at kona og datteren hans har det vanskelig, datteren og kona som han sendte bort for å beskytte dem mot den verste drapsmannen han har være borti. Han må bryte sine egne strenge regler for å kunne forsikre seg om at de har det  bra, samtidig som han finner ut at de har tatt feil person for drapet på Birgittagården.


Dette var helt sykt! Jeg klarte ikke å legge boken fra meg, før siste siden var lest, og jeg i tillegg hadde sjekket flere ganger om det var mer å lese. En relativt tykk bok forsvant på null komma niks. Det var spennende fra første side, og jeg må innrømme at på et tidspunkt var det så godt skrevet og skildret at jeg ikke klarte å sitte hjemme alene å lese. Det var faktisk ganske skummelt. Dette er ikke en historie for sarte sjeler, men absolutt  noe av det beste jeg har lest! Anbefales på det sterkeste!