mandag 10. oktober 2016

MALSTRØMMEN av Frode Granhus

Nord-Norsk krim kan jeg ikke huske å ha lest før, men dette tok kaka!

En mann blir funnet på Landegode, en øy utenfor Bodø, lenket fast med hendene en god halvmeter under vann. Det er høst, og det er kaldt. Bare noen  dager senere blir en annen mann funnet lenket fast med hånda helt inntil en stråleovn. Likheten mellom disse to hendelsene er beskrivelsen av gjerningsmannen, der han er kledd i svart gummi, og det er ikke mulig å se verken hender eller ansikt. I tillegg finner de en tegning ved siden av ofrene. Det kan ligne på en barnetegning, der det er bilde av et barn og flere voksne.

Omtrent samtidig på Bergland, 30 mil lenger nord, dukker en porselensdukke opp i fjæra, liggende pent på en bastflåte. Dukken er tydelig gammel, men veldig pen. Rett etterpå blir en kvinne funnet livløs på samme plass som dukken kom i land.
Politiet på Bergland er ikke spesielt godt trent på slike store saker, og sliter med å få nøstet saken opp. Spesielt når dukke nummer to blir funnet. Denne gangen er kvinnen død når hun blir funnet en stund etterpå.
En av politibetjentene på Bergland har akkurat flyttet til stedet, sammen med sin kone. Hun har flyttet hjem, til samme bygd som hun vokste opp i og faren hennes fortsatt bor. Han ble med på flyttelasset. Han har litt mer erfaring fra det yrende storbylivet i sør, og begynner å nøste litt i saken selv, samtidig som at blir kjent med lokalbefolkningen.
Vandreren er en kjenning i hele bygda. Søsteren hans forsvant sporløst for 25 år siden, og siden den dag har han vært ute å lett etter henne. Han har spadd opp nesten hver kvadrat av området rundt huset deres, i håp om å finne henne.

Politibetjenten som etterforsker mishandlingene i  Bodø og på Landegode, tror at han finner løsningen ganske raskt, men han skjønner ikke helt hvorfor dette har skjedd. Hvorfor gjorde han det? Han ender opp med å reise til hjembygda til gjerningsmannen for å finne motivet bak gjerningen. Denne gjerningsmannen kommer selvfølgelig fra Bergland, 30 mil nord for Bodø.

Hva har egentlig disse sakene til felles? Hvorfor dukker saken om Vandrerens søster opp nå, 25 år etter? Og hva har den saken med kvinnene som ble funnet på stranda på Bergland  å gjøre?



Jeg er helt gåen! Siste halvdel av boken var så spennende at den ble slukt i et jafs! Jeg satt oppe alt for sent, helt til det begynte å svi i øynene. Jeg måtte innse at siste rest måtte tas dagen etter, så derfor sto jeg opp skikkelig tidlig for å få tid til å lese ferdig boken før jobb. Så bra var boken!
På et punkt følte jeg at forfatteren begynte å gå litt i ring, og jeg følte at historien ikke kom noen vei. Men plutselig skjedde alt samtidig, og resten av boken var uhyre spennende!
Gjett om jeg skal lese de andre bøkene Granhus har skrevet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar