BARE ET BARN av Hanne Kristin Rohde

Wilma Lind er leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser i Oslopolitiet. To gutter blir funnet døde, to unge gutter som kom til Norge som enslige asylsøkere, men som forsvant fra mottaket kort tid etter at de kom til Norge. Ingen har lett etter dem siden da.
Samtidig som politiet får beskjed om drapene skal de holde en pressekonferanse. Den ender med at to personer i politiet blir skutt og drept rett foran øynene og kameralinsene til hele presse-Norge.

Wilma her mye å stri med på hjemmebane, siden mannen har flyttet ut, og hun desperat trenger han tilbake. Men jobben hennes er ikke den som egner seg best i et forhold. Det er mange arbeidstimer, stramme budsjetter og få kolleger å lene seg på når det gjelder. Men til gjengjeld er de få kollegene som er der, de beste av sitt slag.

Når Wilma setter igang etterforskningen på drapene på de to guttene, blir hun ganske raskt sikker på at de to sakene har en sammenheng. Det er to ulike distrikter som etterforsker de to sakene, og Wilma får streng beskjed om å holde seg langt unna etterforskningen hun ikke har noe med. Uansett så er hun vitne i skyteepisoden på politihuset. Når saken om guttene rulles opp viser det seg at det er mye mer omfattende enn tidligere antatt. Det er flere gutter som har forsvunnet fra norske asylmottak, og det er flere som er funnet døde.
Flere navn dukker opp til stadighet i etterforskningen, der blant annet noen innad i politiet kanskje ikke har helt rent mel i posen. Det virker som om at de ikke klarer å løse den ene saken, uten at den andre saken er innblandet.


Her er det mye prat. Mange sider som går bort uten noen mening. En skulle jo tro at en kvinne som har vært så høyt i politiet i Norge, kunne skrive en troverdig historie som nesten kunne vært hentet rett fra arkivet. Hanne Kristin Rohde har tilogmed hatt samme jobben som Wilma Lind. Hun klarer å skildre situasjonen i politiet, spesielt vanskeligheten med en kvinne i lederrollen, og stramme budsjetter og få bevilgninger. Men personskildringer er ikke hennes sterkeste side. Jeg personlig synes det er vanskelig å henge med på hvem som er hvem, fordi det er så få "knagger" å henge persontrekkene på.
De første to tredjedelene av boken sitter jeg og vurderer litt om jeg skal orke å lese den ferdig. Men av en eller annen grunn velger jeg å lese hele. Og den siste tredjedelen var verdt å lese. Da var det spennende, og det var mye som skjedde. Da fikk jeg den god-følelsen av at det er gøy å lese.
På grunn av siste del av boken, skal jeg vurdere  å lese fortsettelsen fra Rohde.