SEÑOR PEREGRINO av Cecilia Samartin

I Señor Peregrino møter vi Jamilet, som er en helt utrolig vakker jente Jamilet ble født i en landsby i Mexico, med et groteskt fødselsmerke som strekker seg fra nakken og ned til knærne. Religiøse som de er i Mexico, tror alle i landsbyen at djevelen bor i henne, og støter Jamilet og familien hennes bort. Moren bruker all energi på å få fjernet merket, og ender med å ha bekymret seg så mye at hun dør av et dårlig hjerte.
Etter morens død flykter Jamilet til USA, i håp om at en lege der kan fjerne det fryktelige merket.

I USA bor hun hos tanten din som dro til USA for noen år siden. Der møter hun Eddie, som hun faller pladask for. Han er verdens vakreste gutt.
Hun får seg også jobb i et galehus. Hun får den jobben ingen andre vil ha; pasienten i 5. etasje. Han presenterer seg som Señor Peregrino - Herr Pilegrim. Jamilet får streng beskjed om å ikke snakke eller være inne på pasientens rom for lenge av gangen, fordi han er farlig. Hun blir etterhvert kjent med denne mannen, som tilsynelatende virker frisk. Jamilet lurer selvfølgelig på hvorfor denne mannen er på rommet i 5. etasje, og hvorfor alle er redde for han. For ingen drar opp i 5. etasje. Dette svarer han på ved å fortelle historien sin.

Når Señor Peregrino var ung, ble det bestemt at han skulle bli prest. Dette var en stor ære for familien. Men da han kom i puberteten, fant han ut at det fantes et motsatt kjønn. Derfor drar han og bestevennen Tomas på pilegrimsvandring til Santiago de Compostella i Spania. Under denne turen møter de Rosa. I Señor Peregrinos og Tomas' øyne er hun verdens vakreste kvinne. De sliter begge to med å følge kirkens strenge regler i forhold til kvinner. De møter også Jenny, en bortskjemt jente fra USA. Det oppstår et kjærlighetsdrama mellom disse fire personene, og både Tomas og Señor Peregrino ender opp med å bryte løftene sine om å tjene kirken. Tomas og Jenny lurer Señor Peregrino, og dette fant han ut etter 40 år. Han blir besatt av tanken og ender opp med å låse seg inne på rommet i 5. etasje.
Etter å ha hørt på store deler av historien, bestemmer Jamilet seg for å vise merket til Eddie. Dette ender noe annerledes enn Jamilet har fantasert om..

Señor Peregrino er vel ikke helt min type bok, men historien han forteller er interessant og spennende. Jeg som elsker krimbøker, satt vel egentlig å ventet på at den syke pasienten skulle angripe den mexicanske skjønnheten. Og selvfølgelig satt jeg bare å ventet på at Eddie skulle ta til fornuft og forelske seg i Jamilet. Det er egentlig en veldig god bok, men slutten skuffet meg. Helt enormt. I ettertid så skjønner jeg jo at det er meningen at man skal tenke over slutten, og at man faktisk kan finne ut hvordan det går med Jamilet, Señor Peregrino og Eddie. Men jeg liker å ha det svart på hvitt. Så nok en utrolig bra bok, men en utrolig skuffende slutt. Kjærligheten skulle jo blomstre...

DOKTOR PROKTORS TIDSBADEKAR av Jo Nesbø

Her er oppfølgeren til tidenes beste barnebok! Doktor Proktor er nå på ferde igjen. (Innlegg om "Doktor Proktors prompepulver" finner du lenger ned på siden)
Han skulle til Paris for å finne sitt livs kjærlighet, Juliette Margarin, som han møtte for mange år siden. 
Han har reist tilbake i tiden for å forandre historien, slik at han ender opp med Juliette. Alt blir ikke som planlagt, og Doktor Proktor går tom for tidssåpe. Da sender han et brev til Bulle og Lise, og sier at de må komme å redde han. 


Lise og Bulle legger i vei alene til Paris, hvor de finner tidsbadekaret til Doktor Proktor. I Paris møter de mange farer, og får vite om historien bak kjærligheten til Doktoren og Juliette. Det viser seg at Juliette ble tvunget av faren til å gifte seg med Claude Cliché, lederen av de forferdelige flodhestene. De blir kalt flodhester nettopp fordi at de ligner veldig på flodhester. Og hvis du ikke gjør som Cliché sier, så fyller flodhestene lommene dine med småmynter og sender deg til bunnen av elva. 
Når Lise og Bulle reiser tilbake i tiden for å finne og hjelpe Doktor Proktor med å endre historien, møter de mange utfordringer. Blant annet så drar Bulle til Slaget ved Waterloo og det aller første rittet av Tour de France, Lise og Doktoren blir nesten halshugget under den Franske Revolusjonen og de møter også Jeanne d'ark, en ung kvinne som ble brent på bålet for mistanke om hekseri. 
Det er ikke bare Claude Cliché som er fienden. Doktor Proktors gamle partner på kjemisalen, som er hemmelig forelsket i Doktor Proktor, følger etter Bulle og Lise i fortiden. Det er nettopp hun som har funnet opp tidssåpen som de er avhengige av når de skal reise i tid. Hun prøver alt hun kan å unngå at Doktor Proktor og Juliette Margarin ender opp sammen. Heldigvis skjønner hun at det slaget er tapt. 


Jeg er imponert! Hvorfor kunne ikke historietimene være fylt med slike bøker? Dette er en gøyal måte å lære på. Gjennom disse sidene har man vært gjennom noen av de viktigste hendelsene i historien. Selv om kanskje noe av det ikke er helt sant. De barna som leser denne boka vet sikkert ikke at de hendelsene i boka, faktisk har skjedd. Og kanskje det mest interessante er tidsreisene. Men herregud det er underholdende!  
Men en ting har jeg fundert litt på; Er dette virkelig en barnebok, eller er det bare en kamuflert måte for å lære de voksne en lekse? Kanskje tidsreiser ikke er så bra som tidligere antatt? Hvem vet?..

REGINES BOK av Regine Stokke

Regine Stokke fikk i august 2008 vite at hun hadde kreft i ryggmargen. På bloggen sin skrev hun og oppdaterte hun alle følgerne sine om sykdommen sin og hvordan det er å leve med kreft. Hun fikk en ryggmargstransplantasjon, men fikk tilbakefall.
At en jente på bare 17/18 år kan skrive, tenke og uttrykke seg slik som hun gjorde er helt utrolig. Og ikke bare var hun en kunstner med ord; hun var både en fantastisk maler og fotograf. I boken er det flere smakebiter av kunstverkene hennes. Vi får også høre hvordan det er å være nærmeste pårørende. Både mor, søster og de nærmeste vennene er med i boken.
Etter tilbakefallet levde Regine livet. Hun virkelig levde. Hun dro på konserter, var på festivaler, reiste på turer, og var sammen med venner midt oppi cellegiftkurene.

Det hun virkelig ville ha frem med denne bloggen og boken var hvordan det er å leve med kreft, men mest hvordan du kan hjelpe. Hun oppfordret alle til å bli både blodgivere og benmargsdonorer. Flere sykehus har hatt stor pågang med ungdommer som ville gi blod.
I desember 2009 døde Regine Stokke i sin egen seng etter en lang tid i visshet om at enden var nær.

Hvis du klarer å lese denne boka uten å gråte og lære en god del om livet, så er det noe galt! Regine lærte meg virkelig å sette pris på livet og bare være glad for å leve. Hun virkelig elsket å leve, og hun oppfordret alle andre til å gjøre det.

Bloggen kan du lese her, men boka anbefales virkelig! Det er masse ekstra, både kommentarer, innlegg som aldri ble publisert og et kapittel som moren har skrevet i ettertid. Det er en utrolig sterk historie fra en ubeskrivelig sterk jente.

MENN SOM HATER KVINNER av Stieg Larsson

Endelig har jeg fått begynt på den berømte trilogien. Jeg var selvfølgelig dum nok til å se filmen før jeg leste boken. Noe som førte til at litt av spenningen ble borte, ettersom jeg visste hvem den skyldige var. Og etter min mening (etter at jeg har lest boken) så er filmen ganske dårlig. Store deler av boken er ikke med, og mange vesentlige detaljer kommer ikke frem.

I "Menn som hater kvinner" møter vi journalisten Mikael Blomkvist som har tapt en rettssak mot finansmannen Hans-Erik Wenneström, anklaget for ærekrenkelser. Han er medeier i magasinet "Millenium". Han bestemmer seg for å ta en pause fra jobben i magasinet, når han motvillig takker ja til et oppdrag fra Henrik Vanger. Henrik er pensjonert, men var tidligerer direktør i Vanger-konsernet. Han skal skrive en biografi om Vangerfamilien, som er den offisielle jobben. Egentlig skal han finne ut hvem som drepte Henrik Vangers niese, Harriet Vanger, for nesten førti år siden.

Mikael begynner å grave i fortiden til familien Vanger. Til stor ergelse for flere av de eldste Vangerene. Siden det aldri ble funnet noe lik etter at Harriet forsvant, har han lite bevis å gå etter. Men etter en lang tid med lesing i de samme permene finner han etter hvert noen ledetråder.

Midt oppi alt det her møter han Lisbeth Salander. En ung, liten kvinne med en hel del tatoveringer og piercinger. Hun er den beste hackeren i Sverige, som jobber med å finne menneskers innerste hemmeligheter. Hun er umyndiggjort, og har en advokat som verge, en ganske pervers advokat. Etter flere mislykkede møter med politiet i fortiden, tar hun saken i egene hender.

Når hun og Mikael graver seg lenger og lenger inn i Vangerfamiliens fortid, finner de ut at den er både mørkere og verre en de noen gang kunne ha forestilt seg. De finner sammenhenger mellom en rekke mord og bibelsitater fra Bibelen. Alle mordene er på kvinner på 1950 og 1960 tallet. På den tiden Harriet forsvant. Vanger-konsernet står for fall, med en blodig fortid og en mørk fremtid som bare en kvinne kan ordne opp i.

Mikael Blomkvist ender opp med en løkke rundt halsen og enorm oppmerksomhet i juletiden.

Lisbeth Salander ender opp med knust hjerte og en Elvis i søppelbøtta. Og Hans-Erik Wenneströms tid i finans verdenen er enden nær.

Selv om jeg hadde skyhøye forventninger etter å ha sett flere seksere på terningene, var boken kanon bra! Det var noe annet enn de vanlige krimbøkene jeg leser. Det var ikke detaljerte mord og masse blod(Selv om jeg savnet adrenalinkikket når Harry Hole entrer åstedet i kjent stil). Men det var hele tiden en gåte om hvem som var syndebukken. Etter endt bok hadde jeg mistenkt samtlige i Vangerfamilien. Det er et tegn på at Stieg Larsson har gjort jobben sin. Perfekt påskekrim, jeg gleder meg til fortsettelsen!

MONSTER av Knut Nærum

Knut Nærum, som de fleste kjenner fra "Nytt på nytt" på NRK, har hatt stor suksess med "madonna gåten".
Nå har han slått til igjen med en nok så blodig skrekkroman fra fremtiden.
I "Monster" befinner vi oss i 2013, Siv Jensen er statsminister i Norge, og polisene er snart borte. Store deler av verden har trodd at isbjørnene er utryddet. Men det tror ikke Davids gale professor. Han mener at isbjørnene er der ute, og han har helt rett.

Isbjørnene er på vandring sørover, mot sivilisasjonen. Da kommer en av de store hotell kongene og starter et prosjekt som onhandler blant annet at isbjørnene skal få bo i reservat på Finmarksvidda og andre store nasjonalparker i Norge. Den gale professoren, David og flere kvalifiserte personer jobber døgnet rundt for å fange og hjelpe isbjørnene.
Hele prosjektet ser ut til å gå veldig bra. Ikke mer enn noen hundre mennesker har mistet livet, og heller ikke mange er skadd. Mange av innbyggerne i Norge er veldig skeptisk til at isbjørnene, de største rovdyrene på land, skal bo så nært innpå dem. Isbjørnene ser ut til å klare å tilpasse seg klimaet og de nye omstendighetene ganske bra, helt til de en dag har bestemt seg for at de ikke skal bo innenfor gjerder lenger.

De kommer seg ut av reservatet og går mot byene, stadig lenger sør og mot Norges største by, Oslo. Isbjørnene kjenner luktene av menneskene, og vet hvor de skal lete. På veien mot Oslo blir flere hundre mennesker drept. Forsvaret og jegere er ute for å ta livet at disse monstrene. Til slutt må Siv Jensen gjøre det hun har fryktet: Hun må hente hjem soldatene fra Afghanistan.
David har vært med på flere nær-døden opplevelser med isbjørn, og det er så vidt han kommer seg unna.


Hva skulle man gjort uten "Mammutsalg"? Salget hvor man kjøper posevis med bøker, uten å egentlig vite hva boka handler om eller om den er bra. Dette er en slik bok.
Jeg hadde egentlig forventet en bok med mye humor og satire, men denne boken er mest blodig. Det er ganske ironisk, for når jeg gikk på ungdomsskolen skrev jeg om klimaet vi har i verden i dag. Og en av teoriene mine var at når polisene smeltet, ville isbjørnene svømme over til fastlandet og ta over verden. Igrunn akkurat det som skjer i "Monster". Selv om jeg føler at den fantastiske humoren til Nærum manglet, så er ikke boken så værst. Hvis man ikke har noe i mot blod og gørr.. Enjoy. :)

THE HOST av Stephenie Meyer

Med "Twilight" sagaen i minnet, hadde jeg ganske store forventinger til "The Host". Boken var ikke som jeg hadde trodd i det hele tatt, men den var veldig bra, selv om jeg til tider savnet Edward og Bella.

I "The Host" har sjeler fra en planet som i dag er ukjent, tatt over jorden. Sjelene inntar menneskekroppene, og lever i dem. Når menneksekroppene dør, drar de til en annen planet.

Meyer skriver om forbudt kjærlighet, som hun gjorde i "Twilight" sagaen. Vi møter Wanderer som bor i kroppen til Melaine. Melaine var en veldig sterk kvinne, og en av de siste som ble "tatt" av sjelene. Wanderer er i en litt unormal situasjon, Melaine lever fortsatt inni hodet hennes. Dette byr på flere utfordringer for Wanderer. Hun forelsker seg i mannen i minnene til Melaine, den samme mannen som Melaine er hodestups forelsket i.

Når Wanderer og Melaine har funnet ut hvordan de skal leve sammen, finner de en gruppe mennesker som lever i skjul. Siden Wanderer er en sjel, får hun ikke noen varm velkomst. Mennesker og sjeler skal ikke leve sammen. Og lettere blir det ikke når mannen i begges hjerter ikke vil ha Wanderer/Melaine i hulen hvor de lever. Selv om det er mange som vil ha henne der, så føler hun seg ikke helt velkommen.

Etter uker, måneder eller år inne i hulen (det er ikke lett å holde tiden der inne, dag og natt er ikke noe forskjell), bestemmer Wanderer seg for å dra. Selv om mannen hun elsker respekterer henne nå som han vet at Melaine er der, så er det ikke Wanderer han vil ha. Wanderer skal forlate planeten jorden, og Melaine skal få leve videre, sammen med menneskene hun elsker.

Nok en gang beskriver Meyer ordentlig kjærlighet. Det er ikke det normale klisset som alle andre skriver om. Dette er kjærlighet man må kjempe for, kjærlighet man må gi noe for å få, forbudt kjærlighet. Når jeg begynte å lese, få ventet jeg bare på at Cullen familien skulle komme og gjøre boken til tidenes beste. Selv om boken ikke var som forventet, så ble jeg ikke skuffet. Meyer beskriver kjærligheten på en måte at man kan kjenne seg igjen. Selv om vi ikke har blitt inntatt av sjeler fra det ytre rom enda.

På onsdag begynner skolen igen, og hverdagen kommer tilbake. Med andre ord ferien er over. Desverre. Det har væt lite blogging i det siste, mindre enn jeg hadde ønsket, men lesing har det vær mye av.

I løpet av 10 dager slukte jeg Twilight sagaen, på ENGELSK! Jeg satt på jobb og bare lengtet etter å få lese videre. Og jeg tror nesten jeg må begynne å lese dem på nytt. Det er de desidert fire beste bøkene jeg noen gang har lest. Jeg har ikke ord. Det er litt av grunnen til at de ikke er kommet ut på bloggen enda. Jeg er ikke sikker på om jeg noen gang får dem ut. Nå skal ikke jeg prøve å høres poetisk ut her, men jeg har rett og slett ikke ord.

Jeg har faktisk også lest "Naiv. Super" av Erlend Loe. En fin liten flyplassbok. Men den ble litt borte i all Twilight "hysteriet", om man kan kalle det det.

Jeg har flere bøker som ligger på vent, å skal prøve å få litt fortgang i det. Om jeg må, så får jeg vell blogge om skolebøkene eller ordboka. :)

P.S: "New Moon", bok nr. to i "Twilight" sagaen kommer på film 20 november!!