DOKTOR PROKTOR OG VERDENS UNDERGANG, KANSKJE av Jo Nesbø

Nok en gang er det dramatikk i Kanonveien. Denne ganger er verdens ende nær! Etter en kor konkurranse, ledet av en svenske, tar han over Norge. (Av alle skapninger på denne jord så tar en svenske over landet) Han sender kongen til utlandet (Sør-Trøndelag), mens Bulle, Lise og Doktor Proktor febrilsk prøver å finne ut hvem som hypnotiserer alle nordmennene.
Etter hvert finner Bulle ut at det er en Månekameleon som har hypnotisert alle. Dette vet han fordi i D.D.S.Ø.I.F (en bok som heter Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes) står at alle som er hypnotiserte av en månekameleon får en talefeil og de kan ikke skrive dobbel konsonant. Talefeilen er at de sier skj-lyd i stedet for kj-lyd. I tillegg er de ufattelig stygge. De har enormt lange og stygge tånegler, og hemoroider i rompa.

Når de finner ut at det er den svenske dirigenten fra konkurransen, reiser de straks til Sør-Trøndelag for å finne kongen og overbevise han om å komme tilbake. På veien møter de en koselig trønder med navn Petter, som tilfeldigvis er veldig lik Petter Northug. På veien har de også med seg læreren sin Gregorius, som ved en feil for mange år siden ble en frosk. Det skjedde fordi Gregorius drakk fra et av Doktor Proktors eksperimenter.

Når kongen endelig kommer tilbake til Oslo og slottet, blir det nesten krig mellom Bulle og co og månekameleonene. Kongen har heldigvis avhypnotisert nordmennene ved å holde en ufattelig kjedelig nyttårstale på TV.

Dette tror jeg er den beste boken om Doktor Proktor. Det er nok fordi Nesbø har kamuflert så mye kritikk i en barnevennlig historie. Han, som meg, er nok ufattelig lei av at alle skal på skino og spiser skjøttdeig. Samtidig som det heter kjøtt og ikke kjøt. Samtidig viser han hvor glad han er i kongens rolle og ikke minst nyttårstalene hans..