Den norske albinoen Bjørn Beltø blir også denne gangen ufrivillig dratt inn i nok et forrykende drama. Når en italiensk professor og hans sønn blir kidnappet av en kristen sekt på grunn av et eldgammelt brev, starter kappløpet om å knekke kodene først. Beltø og professorens kone blir jaget rundt i Italia, desperate etter å finne dem. Og det hjelper lite at Beltø blir betatt av den italienske skjønnheten.
De oppsøker flere av professorens kolleger, men når de etterhvert dør alle som en, blir de mer skeptiske og stoler ikke på noen. De er flere ganger like ved å bli pågrepet av både politi og den kristne sekten. Sekten vil egentlig bare ha hjelp av professoren for å få løst kodene, til det de mener er selveste gud. Men resultatet er noe annerledes..
Kodene tar dem med tilbake til Cæsars tid, og en fantastisk historie folder seg ut. Eldgamle kulturskatter man trodde var forsvunnet i tiden, kommer til rette igjen, og Vatikanet trår til i kappløpet. Kappløpet til det helligste relikviet av alle relikvier: Paktens ark. Og Djevelens Bibliotek viser veien.
Boken er forrykende og spennende. Det er absolutt en verdig oppfølger til Fedrenes løgner og Lucifers evangelium. Den har litt startvansker, men når Egeland endelig begynner å ta oss med tilbake i tiden, glemmer man fort at den var tungstartet. Det er Beltø selv som forteller historien, det gjør at vi får innsikt i tankene hans, og man får med en gang sympati for den stakkars albinoen. Han har lave tanker om seg selv, og blir alt for lett betatt av gifte kvinner. Det at han tror at alle kvinner er over hans liga hjelper heller ikke. Men han løser koder som ingen andre har klart, og får dermed også en del oppmerksomhet når det blir gjort store funn. Dette misliker han også. Han trives best i bakgrunnen for seg selv. Og det aller beste med Egelands bøker er selvfølgelig at det er religionskritikk på høyt nivå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar