PANSERHJERTE av Jo Nesbø

Jeg elsker Harry Hole! Men jeg hater å se hva Jo Nesbø gjør med ham!

Dette er den mest groteske boken til Nesbø, men masse blod, gørr og nær-døden opplevelser. Just the way I like it!
I denne boken, som flere andre, ligger problemet langt tilbake i tid. Og motivet er hevn. Harry har siden Snømannen-saken bodd i Hong Kong, og ser nå ut som et vandrende spøkelse. Og hver natt kjemper han mot demonene, og de er flere enn noen gang. En ny kvinnelig kollega sporer han opp i menneskemassene i Hong Kong; Gunnar Hagen trenger sin beste etterforsker når en ny massemorder er løs i Oslo.

Denne gangen foregår historien i den norske villmarka, lengst oppå fjellet, innerst i en gusdsforlatt landsby i Kongo og kjempende i Harrys mareritt i kampen mot Jim Beam og demonene. Og gjett om Nesbø kan underholde! Dette er ingen bok for de naturveke. Torturredskaper, kvelning og brenning av levende mennesker er noe vi får tett beskrevet.

Og også her er Harry så nære døden, at jeg trodde jeg skulle miste "The love of my life." Men neida, vår alles kjære Harry overlever så vidt fysisk, men er så godt som død psykisk. Stakkars Harry, rømmer tilbake til redet sitt i Hong Kong, og savnet etter Rakel er større enn størst.

Denne boken slukte jeg med en gang den kom ut i butikken. Det gikk så fort at jeg fikk med meg handlingen der og da, men sammenhengen etterpå var borte. Derfor har jeg nå lest den på nytt i sammenheng med særemnet mitt. Og nå ser jeg virkelig hvor Nesbø vil med Harry, og det gleder meg ikke...