-Liza Marklund heter egentlig Eva Elisabeth Marklund. Hun ble født 9. september 1962 i Piteå, Norrbotten i Sverige. Hun har vært journalist i mange år, og i 1998 ble hun forfatter på heltid. hun har hatt stor suksess med bøkene om journalisten Annika Bengtzon. Hun har reist mye og bodd i flere land. Liza og hennes mann har bodd i stockholm og Spania i 13 år.
-Annika Bengtzon er journalist, og er på nobelfesten for Kvällspressen. Dette året blir ikke festen helt som den skal. En kvinne med gule øyne, tar seg inn og skyter lederen for Karolinska Institutets Nobelkomitè og prisvinneren i medisin. Den kvinnelige lederen dør momentant. Annika er den eneste som ser denne kvinnen før hun stikker av. Hun må tegne fantom tegninger og avhør gjennom hele natten. Når hun endelig kommer hjem til mann og barn, er det den samme kranglingen som alltid. Thomas, mannen hennes, er sur fordi hun er sen og ikke har ringt.
På grunn av at politiet har gitt henne taushetsplikt, blir hun permittert fra avisen på ubestemt tid. I løpet av den tiden flytter hun og familie til et villa strøk utenfor Stockholm. Hun rekker å krangle med mannen en god del, og blir venn med den ene naboen. Den andre naboen er gal. Han kjører gjennom hagen til Annika og inn til sin innkjørsel. Når hun kommer tilbake på jobb, begynner hun å grave i fortiden til de aktuelle personene. Hun nærmer seg et svar, men den siste lille detaljen mangler. Hun og politiet finner ut hvem og hva som gjør dette og hvorfor. Thomas drar etter en krangel om at han har vært utro, og Annika har visst om det hele tiden. Midt på natten, etter at Thomas har dratt, kommer det noen å tenner på huset til Annika. Det blir kastet molotovcocktailer inn på barnerommene. Annika klarer så vidt å redde seg selv og barna ut, før hele huset står i full fyr. På flyplassen blir den mistenkte stoppet. Da svelger hun en cyanidkapsel..
-De første 20 sidene i boken er ganske bra. Forfatteren klarer nesten å pirre nysgjerrigheten min så mye at jeg har lyst til å lese videre. Så dør boken. Det er ikke noe innhold, og leseren kjeder seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg leste videre, men det må ha vært kjedsomhet. De siste 50 sidene, blusser det litt opp igjen, men det rekker ikke å bli ordentlig spennende. Vi får ikke vite noe om hvordan det går med Annika og familien. Jeg går ut ifra at man må lese ”livstid” for å finne det ut, det skal være fortsettelsen. Den har ikke jeg tenkt å lese… Hun kunne like godt skrevet en kjærlighets roman om familie forholdet til Annika. Det er i grunn det boken er + et par mord.
-Annika Bengtzon er journalist, og er på nobelfesten for Kvällspressen. Dette året blir ikke festen helt som den skal. En kvinne med gule øyne, tar seg inn og skyter lederen for Karolinska Institutets Nobelkomitè og prisvinneren i medisin. Den kvinnelige lederen dør momentant. Annika er den eneste som ser denne kvinnen før hun stikker av. Hun må tegne fantom tegninger og avhør gjennom hele natten. Når hun endelig kommer hjem til mann og barn, er det den samme kranglingen som alltid. Thomas, mannen hennes, er sur fordi hun er sen og ikke har ringt.
På grunn av at politiet har gitt henne taushetsplikt, blir hun permittert fra avisen på ubestemt tid. I løpet av den tiden flytter hun og familie til et villa strøk utenfor Stockholm. Hun rekker å krangle med mannen en god del, og blir venn med den ene naboen. Den andre naboen er gal. Han kjører gjennom hagen til Annika og inn til sin innkjørsel. Når hun kommer tilbake på jobb, begynner hun å grave i fortiden til de aktuelle personene. Hun nærmer seg et svar, men den siste lille detaljen mangler. Hun og politiet finner ut hvem og hva som gjør dette og hvorfor. Thomas drar etter en krangel om at han har vært utro, og Annika har visst om det hele tiden. Midt på natten, etter at Thomas har dratt, kommer det noen å tenner på huset til Annika. Det blir kastet molotovcocktailer inn på barnerommene. Annika klarer så vidt å redde seg selv og barna ut, før hele huset står i full fyr. På flyplassen blir den mistenkte stoppet. Da svelger hun en cyanidkapsel..
-De første 20 sidene i boken er ganske bra. Forfatteren klarer nesten å pirre nysgjerrigheten min så mye at jeg har lyst til å lese videre. Så dør boken. Det er ikke noe innhold, og leseren kjeder seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg leste videre, men det må ha vært kjedsomhet. De siste 50 sidene, blusser det litt opp igjen, men det rekker ikke å bli ordentlig spennende. Vi får ikke vite noe om hvordan det går med Annika og familien. Jeg går ut ifra at man må lese ”livstid” for å finne det ut, det skal være fortsettelsen. Den har ikke jeg tenkt å lese… Hun kunne like godt skrevet en kjærlighets roman om familie forholdet til Annika. Det er i grunn det boken er + et par mord.
Den var til hjelp :)
SvarSlett