DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER av Jo Nesbø

Lise bor i Kanonveien i Oslo. Faren hennes er tykk, og sjef for salutten som er i Oslo på Akershus festning på 17. mai. Lises bestevenn flyttet til Sarpsborg, og i huset hennes flytter Bulle inn. Han er bitteliten med ildrødt hår. Bulle møter den rare naboen, Doktor Proktor. Han er oppfinner, og har funnet opp et pulver som får folk til å prompe. Bulle og Lise blir assistentene til Doktor Proktor, og hjelper han. De lager promponatpulver. Der er et prompepulver som er mye sterkere enn det vanlige prompepulveret, og den som spiser pulveret flyver til værs. Bulle gir promponatpulver til de slemme naboene Trym og Truls Thrane. De flyver opp i et tre og sladrer til faren, herr Thrane. Herr Thane sender Doktor Proktor og Bulle i fengsel, og stjeler promponatpulveret og prompepulveret. Doktor Proktor og Bulle blir ikke satt i et vanlig fengsel, men Dauingehullet. Verdens sikreste fengsel, bortsett fra Finland. Bulle rømmer gjennom doen i fengselet, og havner i Oslos kloakk. Der blir han spist av en anakonda. Verdens farligste kveleslange. Inne i slangen spiser Bulle litt av prompepulveret som Doktor Proktor hadde i lommene sine. Pulveret gjør at slanger flyver kjempelangt ut av kloakken. Bulle prøver å åpne et kumlokk, men det er for tungt. Nede i kloakken finner han en eske med sprengstoffet som skal brukes til 17. mai salutten. Han sprenger opp kumlokket, og kommer seg ut. Når kumlokken kommer ned igjen, treffer det Truls og Trym i hodet. Når de er på sykehuset kommer politiet, og Truls og Trym tilstår tyveriene. Doktor proktor slipper ut, og den største biljakten i Norge skjer i Oslo på selveste 17. mai. Siden all sprengstoffet til salutten er borte, bruker de Doktor Proktors prompepulver. Syv menn med uniformer står med baken rettet mot Oslofjorden og promper syv lange og høye promper.
.
.
Jeg skulle virkelig ønske at det var slike bøker når jeg var liten. Dette er en bok som jeg tror de fleste barn kommer til å stor kose seg med. Det gjorde ihvertfall jeg. Det gikk ganske fort å lese den, og illustrasjonene er veldig enkle, men utrolig bra. De forklarer folkene akkurat slik man ser dem for seg når Nesbø beskriver dem. Anbefales! Ikke bare små barn, men store også. :)