MANNEN SOM IKKE VAR MORDER av Hjorth og Rosenfeldt

Sebastian vender tilbake til barndomshjemmet etter mange år. Veldig mange år. Nå er begge foreldrene døde, og han må bli kvitt huset. Samtidig som prosessen med å selge huse, møter han på gamle kollegaer i nabohuset. Riksmord  har blitt tilkalt til Västerås etter at en gutt på 16 år er blitt funnet drept i en myr. Han blir funnet etter flere dager med surring og feiltagelser på politistasjonen i Västerås.

Ingen av de gamle kollegaene liker Sebastian, da han er en Besserwisser og har sine egne måte r å gjøre ting på. De har ikke sett hverandre siden han sluttet i politiet. Det de ikke vet, er at han sluttet fordi kona og dattera døde i tsunamien i Thailand i 2004, noe som preger livet hans veldig den dag i dag. På merkverdig vis klarer han å komme seg med i etterforskningen etter å ha presset sjefen, Torkel, men hemmeligheter fra fortiden. Ingen skjønner helt hvorfor han er med, og ingen vil ha han med. Men Sebastian har sine baktanker. Han har nemlig funnet er gammelt brev hos moren. Et brev der en jente tryglet moren om at hun kunne sette henne i kontakt med Sebastian igjen, siden hun ventet hans barn. Dette brevet ble postet for 30 år siden.

Gutten som ble drept hadde svært få venner, hadde akkurat byttet skole fordi han ble mobbet på den gamle, og han var absolutt ikke aktiv på sosiale medier, slik som alle andre i den alderen. Dette gjør det nokså vanskelig å komme noen vei i etterforskningen. Men etterhvert kommer de frem til flere mistenkte, mange med motiv for å ønske Roger langt vekk, men er det noen av dem som vil gå så langt som å drepe han?
Etterforskningen tærer på etterforskerne, og de møter stadig veggen. Gang på gang må de tømme hodene sine, og begynne på nytt. Hva har de oversett? Da de endelig ser ut til å ha funnet en mann som kan hjelpe dem, psykologen til Roger, finner de han drept i en husbrann i sitt eget hus. Tilfeldigheter? Tvilsomt..

Stadig viser sporene de finner veien til den nye skolen Roger begynte på, og det virker som om både den gamle vaktmesteren og rektoren har flere ting de ikke ønsker at verden skal finne ut.


Dette er nok ikke den beste krimhistorien jeg her lest, men det var fortsatt noe som fikk meg til å fortsette å lese. Og det viste seg å være bra, for boken tok seg absolutt opp i siste halvdel, og slutten var veldig spennende. Morderen ble ikke avslørt før helt på slutten, og da mor Derek var tatt, var det jo fortsatt Sebastians dilemma og historie igjen. Har han et barn han ikke har visst om? Klarer han å spore barnet, som nå har blitt voksen, opp? Og skal han oppsøke det eventuelle barnet sitt?
En bok som er verd å gi en sjanse. Sjansen for at jeg leser oppfølgeren er iallfall stor!