søndag 19. juli 2009

MAGELLANS KORS av Roar Sørensen

Stingo eller Stein Inge Olsen som han heter, flyttet til Filippinene etter at kona forlot han og politikarrieren gikk i vasken. På Filippinene er det alkohol og piller som opptar Stingo. Han bor i et falleferdig hus sammen med noen dyr. Karrieren hans i Oslopolitiet gikk veldig bra, helt til sønnen døde og han ble tatt for å være påvirket av alkohol på jobb. Midt på natten, midt i et av selvmordsforsøkene hans, kommer Whisky.

Whisky er redd og blir forfulgt. Hun søker tilflukt hos Stingo i det kraftige regnværet. Men de vet at hun er der. Under et fluktforsøk blir hun skutt og dør. Hennes siste minutter deler hun med Stingo bak på Harleyen hans. Det siste hun sier er at noen ska drepe presidenten. Her begynner mysteriet. Filippinene er et mer korrupt land enn man skulle tro, og regjeringen som, i følge det offentlige, jobber med å få bort narkotika smuglingen, er de største smuglerne.

Stingo leter opp politikunskapene hans, og graver seg lengre inn i mysteriet. Han blir Filippinenes mest ettersøkte mann, pga drap. Stingo har ikke mye å gå på, men med et par flasker øl så går det meste. Han har en norsk kompis med seg på laget. Han følger med på nyhetene og informerer Stingo.

Etter en god del tortur, alkohol og trøbbel er svaret nærmere enn noen gang. Tror han.
Magellans kors er egentlig en utrolig god bok. Selv om det er litt usansynlig at en eks politimann fra Oslo tørr å gå mot en av verdens mest korrupte land, så og si alene. Det er en utrolig god historie, og mye av det er nok sant. Det eneste jeg savner litt er at det ikke er den spenningen. Jeg klarer ikke helt å bli helt oppslukt av den. Men det kan jo også ha noe med at jeg hadde skyhøye forventninger for boken. Ellers er språket godt, bortsett fra at det noen plasser er veldig utydelig om det er noen som snakker eller det er Stingo som tenker. Tommelen opp for Magellans kors :)

3 kommentarer:

  1. Det var en veldig hyggelig og velskrevet anmeldelse, synes jeg! Tusen takk! Og det gleder meg at du likte boka!

    Mvh,
    Roar Sørensen

    SvarSlett
  2. Ser man det, Margrethe! Nå smiler din tidligere norsklærer bredt, og ønsker deg lykke til videre på veien som litteraturanmelder:)

    SvarSlett