På vei til jobb kjører toget forbi huset der hun bodde. Der eksmannen fortsatt bor sammen med den nye kona og datteren.
I nabohuset har det flyttet inn et nytt par. I Rachels hode er de perfekte. Hun har diktet opp sin egen historie om dem, og tilbringer togturen med å fantasere om dem. En dag oppdager hun at kvinnen i huset kysser en ukjent mann på terrassen. Dagen etter er ansiktet hennes på førstesiden i alle avisene. Hun har forsvunnet.
Mistanken faller automatisk på ektemannen, siden naboene hadde hørt en høylytt krangel tidligere på kvelden. Rachel føler at hun må si fra om den ukjente mannen. Hvem er han? Hvordan skal hun fortelle det, uten at hun virker gal? Det er jo ikke helt normalt at man nesten stalker noen fra toget hver dag.. Og har hun virkelig sett denne mannen? Rachel drikker en hel del, og da er drømmene hennes ganske virkelige, synes hun selv.
Boken er skrevet som en dagbok. Vi følger tre kvinners fortellinger, og ser alt fra deres ståsted. Vi følger Rachel, Megan (kvinnen som forsvant), og den nye kona til Tom (Rachels eksmann). Til tider virker dette litt forvirrende, rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å følge med på hvem sin historie vi er i nå. Men kapitlene er godt merket, så det skal ikke være noe problem å holde følge hvis man bare tar seg tiden til det.
Egentlig for hvert kapittel forandrer jeg mening om hvem som har bortført kvinnen og senere drepte henne. Men den virkelige morderen hadde jeg ikke forventet! Jeg hadde ikke en gang tenkt tanken. Dette er ikke en kriminalroman der vi følger en etterforsker, og får mange detaljer om drap med masse blod og gørr. Det er rett og slett en lignende historie, bare at den er fortalt av en fortapt kvinne med vill fantasi, som ønsker å hjelpe. Det er en veldig interessant vinkling på saken. Det er liksom ikke snakk om tekniske spor eller fingeravtrykk. Spennende fra begynnelse til slutt, og siden fløy av sted på null komma svisj!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar