torsdag 17. november 2016

SANDMANNEN av Lars Kepler

Jeg har pløyd gjennom Keplers bøker i litt feil rekkefølge, da nummer 5 kom før både nummer "Ildvitnet"(3) og nå "Sandmannen" (4). Men nå skjønner jeg mer av referansene i "Stalker".

En ung mann blir funnet på en jernbanebro, når toget holder på å kjøre på han. Han er veldig medtatt, sliten og syk. Når legene på sykehuset prøver å finne ut hvem han er, står det i registeret at Mikael Frost har vært død i 13 år.
Mikael og søsteren forsvant sporløst da de var små barn, og siden har ingen sett dem. Faren deres fikk dem erklært død noen år senere, da han hadde gitt opp å finne dem. Siden den gang har Reidar Frost vært halvveis ned i utallige vinflasker.

Joona Linna trodde helt fra starten da Mikael og søsteren forsvant, at det var Jorek Valter som sto bak. Linna og kollegaen Mendel lette på den tiden etter en seriemorder, som kidnappet flere personer, tilsynelatende uten motiv. De klarte å ta han på fersk gjerning, da han gravde opp en kvinne han hadde begravd levende. Jorek Valter har siden den gang sittet innesperret på isolat, uten noen som helt form for kontakt med andre mennesker eller omverdenen. Like etter at Jorek Valter ble innesperret, forsvant hele familien til Mendel etter en advarsel fra Jorel Valter. Linnas familie sto for tur. Mendel tok sitt eget liv en stund etter.

Mikael forklarer at han og søsteren, og flere andre ble holdt fanget i et rom uten vinduer eller møbler, bare en seng og en sofa. De andre forsvant en etter en, men Mikael og søsteren ble igjen alene. Han forklarer at Sandmannen kom med mat til dem, men de så han aldri, og hørte aldri stemmen hans. Kidnapperen deres har med andre ord vært hos dem hele tiden, mens Jorek Valter har sittet på isolat på sikkerhetsavdelingen hele tiden.

Politiet med Joona i spissen sender inn en agent som pasient på samme avdeling som Jorek Valter, som et siste forsøk på å klare å lirke ut av ham hvor han har gjemt søsteren til Mikael og de andre han har kidnappet. Saga Bauer bor på nabocella til Jorek Valter, og har plantet en mikrofon i oppholdsrommet slik at politiet kan høre alt som skjer. Saga Bauer må virke som en troverdig pasient, og ikke være beskyttende politi.
Slik som Joona trodde vil Jorek Valter rømme fra fengslet, og bruker Saga Bauer som hjelpemiddel. Hun må bare klare å hjelpe han akkurat nok til han han begynner å snakke, og akkurat lite nok til at han ikke klarer å rømme. Det viser seg å være en vanskelig balansegang..

Før første gang på mange år har jeg nå prøvd lydbok. Det var fantatsisk å bare kunne sitte å lytte, og at en så behagelig stemme kunne lese for meg. Den eneste bakdelen med det, er at når ting blir spennende, så pleier jeg å lese fortere. Det gjør altså ikke han som leser lydboken. Men jeg kom meg igjennom, og det ble sen kveld før jeg kom meg i seng. Kepler fanger oppmerksomheten så til de grader, at det er umilig å legge fra seg! Dette bare MÅ leses, eller høres!
Her kan du lese min anmeldelse av "Hypnotisøren" og "Paganinikontrakten", nummer en og to i serien om Joona Linna.

mandag 10. oktober 2016

MALSTRØMMEN av Frode Granhus

Nord-Norsk krim kan jeg ikke huske å ha lest før, men dette tok kaka!

En mann blir funnet på Landegode, en øy utenfor Bodø, lenket fast med hendene en god halvmeter under vann. Det er høst, og det er kaldt. Bare noen  dager senere blir en annen mann funnet lenket fast med hånda helt inntil en stråleovn. Likheten mellom disse to hendelsene er beskrivelsen av gjerningsmannen, der han er kledd i svart gummi, og det er ikke mulig å se verken hender eller ansikt. I tillegg finner de en tegning ved siden av ofrene. Det kan ligne på en barnetegning, der det er bilde av et barn og flere voksne.

Omtrent samtidig på Bergland, 30 mil lenger nord, dukker en porselensdukke opp i fjæra, liggende pent på en bastflåte. Dukken er tydelig gammel, men veldig pen. Rett etterpå blir en kvinne funnet livløs på samme plass som dukken kom i land.
Politiet på Bergland er ikke spesielt godt trent på slike store saker, og sliter med å få nøstet saken opp. Spesielt når dukke nummer to blir funnet. Denne gangen er kvinnen død når hun blir funnet en stund etterpå.
En av politibetjentene på Bergland har akkurat flyttet til stedet, sammen med sin kone. Hun har flyttet hjem, til samme bygd som hun vokste opp i og faren hennes fortsatt bor. Han ble med på flyttelasset. Han har litt mer erfaring fra det yrende storbylivet i sør, og begynner å nøste litt i saken selv, samtidig som at blir kjent med lokalbefolkningen.
Vandreren er en kjenning i hele bygda. Søsteren hans forsvant sporløst for 25 år siden, og siden den dag har han vært ute å lett etter henne. Han har spadd opp nesten hver kvadrat av området rundt huset deres, i håp om å finne henne.

Politibetjenten som etterforsker mishandlingene i  Bodø og på Landegode, tror at han finner løsningen ganske raskt, men han skjønner ikke helt hvorfor dette har skjedd. Hvorfor gjorde han det? Han ender opp med å reise til hjembygda til gjerningsmannen for å finne motivet bak gjerningen. Denne gjerningsmannen kommer selvfølgelig fra Bergland, 30 mil nord for Bodø.

Hva har egentlig disse sakene til felles? Hvorfor dukker saken om Vandrerens søster opp nå, 25 år etter? Og hva har den saken med kvinnene som ble funnet på stranda på Bergland  å gjøre?



Jeg er helt gåen! Siste halvdel av boken var så spennende at den ble slukt i et jafs! Jeg satt oppe alt for sent, helt til det begynte å svi i øynene. Jeg måtte innse at siste rest måtte tas dagen etter, så derfor sto jeg opp skikkelig tidlig for å få tid til å lese ferdig boken før jobb. Så bra var boken!
På et punkt følte jeg at forfatteren begynte å gå litt i ring, og jeg følte at historien ikke kom noen vei. Men plutselig skjedde alt samtidig, og resten av boken var uhyre spennende!
Gjett om jeg skal lese de andre bøkene Granhus har skrevet!

mandag 26. september 2016

ILDVITNET av Lars Kepler

Bok nummer tre i serien om Joona Linna. Denne gangen er han suspendert fra jobben sin, siden han tipset om en planlagt politiaksjon i forrige bok. Men det er likevel stort behov for Joonas kompetanse, så sjefen lar han være med på en etterforskning, men kun som observatør. Det vil si at han egentlig ikke kan si eller gjøre noen ting under etterforskningen, og etterforskerne trenger ikke ta hensyn til noe av det han sier heller.

Denne gangen blir en jente funnet død inne på isolatet på et hjem for vanskeligstilte jenter. Der bor det flere jenter med store psykiske problemer, der målet er å få dem tilbake til samfunnet igjen. Jenta som er drept ble slått ihjel, og volden som ble utført på henne er forferdelig. Flere av politietterforskerne kommer løpende ut av rommet for å kaste opp etter å ha sett den døde jenta.
Det som er litt merkelig, er at hun ligger i sengen med hendene over øynene, og har ikke en dråpe blod på kroppen. Men Veggene, gulvet og taket er til gjengjeld dekket av blod.

Da en av de andre jentene som bor på Birgittagården ikke blir funnet etter drapet på Miranda, og sengen hennes i tillegg er innsmurt i blod, er etterforskerne kjappe med å etterlyse henne for drapet på Miranda. Når de da i tillegg finner den ene læreren på gården drept på samme viset inne i bryggerhuset,  skjønner de at de har med en veldig psykisk syk og voldelig morder å gjøre.

Dagen etter ringer en fortvilt mor inn til politiet og melder at sønnen hennes på fire år er savnet. En rar skikkelse, som lignet på en blodig jente tok bilen hennes med sønnen i baksetet, mens hun stoppet på en rasteplass for å tisse i skogen.
Nå har morderen tatt et gissel i tillegg til å ha drept to personer. Kappløpet mot tiden begynner. De må finne gutten før hun rekker å drepe han også.

Håpet svinner raskt da de finner bilen flere meter under vann i elva med sterk strøm. Men magefølelsen til Joona sier noe annet. Det er noe som ikke stemmer her. Han jobber mot strømmen, og må kjempe seg frem via litt utradisjonelle måter, siden han ikke er med som etterforsker. Men han gir seg ikke før han enten har funnet begge i god behold, eller får se likene på likhuset. Noe sier han at en spinkel jente på 15 år ikke kan utføre slik vold mot to mennesker, heller ikke når han innser at gutten enda ikke er funnet død. Da må han jo være i livet enda.

Når alle andre mener de har løst saken, og de kun venter på at rettssaken skal komme opp, føler Joona fortsatt at det er noe som ikke stemmer. Han kjemper mot klokka for å finne løsningen. I tillegg er systemet fryktelig tungrodd når han ikke kan gå den enkle veien. Han er jo fortsatt suspendert fra jobben.
Når han i tillegg til denne saken, får beskjed om at kona og datteren hans har det vanskelig, datteren og kona som han sendte bort for å beskytte dem mot den verste drapsmannen han har være borti. Han må bryte sine egne strenge regler for å kunne forsikre seg om at de har det  bra, samtidig som han finner ut at de har tatt feil person for drapet på Birgittagården.


Dette var helt sykt! Jeg klarte ikke å legge boken fra meg, før siste siden var lest, og jeg i tillegg hadde sjekket flere ganger om det var mer å lese. En relativt tykk bok forsvant på null komma niks. Det var spennende fra første side, og jeg må innrømme at på et tidspunkt var det så godt skrevet og skildret at jeg ikke klarte å sitte hjemme alene å lese. Det var faktisk ganske skummelt. Dette er ikke en historie for sarte sjeler, men absolutt  noe av det beste jeg har lest! Anbefales på det sterkeste!

torsdag 22. september 2016

PAGANINIKONTRAKTEN av Lars Kepler

Jeg fortsetter inn i Kepler-universet, i feil rekkefølge, men hva gjør vel det. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe ved å ikke lese dem i kronologisk rekkefølge. Paganinikontrakten er bok nummer to i serien om Joona Linna.

Denne gangen skjer det flere enkelt hendelser, som blir etterforsket på hver sin kant, men magefølelsen til Joona sier noe annet. Generalinspektøren for DSP, med ansvar for svensk våpeneksport blir funnet død i sin egen leilighet, hengt fra en krok i taket. Alle tegn tyder på selvmord.
Omtrent samtidig som dette blir en fritidsyatch funnet flytende rundt i skjærgården utenfor Stockholm. En ung kvinne blir funnet død, sittende i senga i lugaren. Obduksjonen viser drukning til tross for at hun var tørr da hun ble funnet. Konklusjonen er drap. Ingen drukner seg selv og går og setter seg i senga etterpå.
Søsteren til den drepte kvinnen og hennes kjæreste, Penelope og Björn, blir meldt savnet. Alle tre dro ut på båttur sammen, men bare en er funnet.

Når generalinspektøren for DSP blir funnet død, har de det travelt med å få innsatt en ny generalinspektør. Palmcrona hadde en viktig sak han ikke fikk underskrevet før han døde. Axel Riessen er førstevalget, og godtar kontrakten. En magefølelse får han til å utsette underskriften som Palmcrona døde for å slippe å underskrive. Det viser seg å være lurt.

Joona Linna og Saga Bauer etterforsker sakene sammen, når de endelig finner en fellesnevner: Et fotografi som Penelope Fernandez, den savnede kvinnen, hadde hengende på døra hjemme. Et bilde av fire personer på konsert som skåler i champagne. Det er fire mennesker som har forhandlet frem en kontrakt om kjøp og salg av våpen. Ingenting virker unormalt med det. Helt til de finner ut når bildet er tatt.
Ingen har skjønt viktigheten med dette bildet før nå, og nå renner tiden ut for dem. Alt for mange mennesker har mistet livet i denne saken, inkludert flere etterforskere og politibetjenter. Alle har blitt drept av samme mann, en leiemorder som er på jakt etter Penelope Fernandez, fordi  han tror hun vet for mye. Hun har ingen anelse, men flykter i ren frykt for sitt liv.
Hver gang Jonna tror han har kommet et skritt nærmere svaret, er alltid leiemorderen et skritt foran. Og plutselig skjønner han at Axel Riessen er i stor fare, akkurat litt for sent. Han blir bortført av hjernen bak alt, for å skrive under Paganinikontrakten. En kontrakt som aldri kan brytes.



Jeg skjønte ikke hvem hjernen bak denne forferdelige saken var, før Kepler avslørte det i klartekst. Og det tok veldig lang tid før jeg skjønte hvorfor alt dette skjedde. Med andre ord var  det spennende fra begynnelse til slutt. Det er ikke en historie for sarte sjeler. Beskrivelsene er nokså groteske og veldig godt skrevet. På et par punkter i boken syntes jeg at det ble litt død-tid, jeg skjønte ikke helt hvorfor alt dette var med, da det virket helt unødvendig. Men Kepler klarer på eksepsjonelt vis å hente seg inn igjen, slik at senere i historien kobler de på de bruddstykkene vi fikk vite tidligere i boken. Alt er med av en grunn. Virkelig flott lesing!

søndag 11. september 2016

BARE ET BARN av Hanne Kristin Rohde

Wilma Lind er leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser i Oslopolitiet. To gutter blir funnet døde, to unge gutter som kom til Norge som enslige asylsøkere, men som forsvant fra mottaket kort tid etter at de kom til Norge. Ingen har lett etter dem siden da.
Samtidig som politiet får beskjed om drapene skal de holde en pressekonferanse. Den ender med at to personer i politiet blir skutt og drept rett foran øynene og kameralinsene til hele presse-Norge.

Wilma her mye å stri med på hjemmebane, siden mannen har flyttet ut, og hun desperat trenger han tilbake. Men jobben hennes er ikke den som egner seg best i et forhold. Det er mange arbeidstimer, stramme budsjetter og få kolleger å lene seg på når det gjelder. Men til gjengjeld er de få kollegene som er der, de beste av sitt slag.

Når Wilma setter igang etterforskningen på drapene på de to guttene, blir hun ganske raskt sikker på at de to sakene har en sammenheng. Det er to ulike distrikter som etterforsker de to sakene, og Wilma får streng beskjed om å holde seg langt unna etterforskningen hun ikke har noe med. Uansett så er hun vitne i skyteepisoden på politihuset. Når saken om guttene rulles opp viser det seg at det er mye mer omfattende enn tidligere antatt. Det er flere gutter som har forsvunnet fra norske asylmottak, og det er flere som er funnet døde.
Flere navn dukker opp til stadighet i etterforskningen, der blant annet noen innad i politiet kanskje ikke har helt rent mel i posen. Det virker som om at de ikke klarer å løse den ene saken, uten at den andre saken er innblandet.


Her er det mye prat. Mange sider som går bort uten noen mening. En skulle jo tro at en kvinne som har vært så høyt i politiet i Norge, kunne skrive en troverdig historie som nesten kunne vært hentet rett fra arkivet. Hanne Kristin Rohde har tilogmed hatt samme jobben som Wilma Lind. Hun klarer å skildre situasjonen i politiet, spesielt vanskeligheten med en kvinne i lederrollen, og stramme budsjetter og få bevilgninger. Men personskildringer er ikke hennes sterkeste side. Jeg personlig synes det er vanskelig å henge med på hvem som er hvem, fordi det er så få "knagger" å henge persontrekkene på.
De første to tredjedelene av boken sitter jeg og vurderer litt om jeg skal orke å lese den ferdig. Men av en eller annen grunn velger jeg å lese hele. Og den siste tredjedelen var verdt å lese. Da var det spennende, og det var mye som skjedde. Da fikk jeg den god-følelsen av at det er gøy å lese.
På grunn av siste del av boken, skal jeg vurdere  å lese fortsettelsen fra Rohde.

MERE BLOD av Jo Nesbø

Denne gangen følger vi Ulf, eller det er iallfall det han kaller seg. Han er på flukt fra Fiskeren i Oslo, på grunn av gjeld. Han ender opp i en liten fjordtarm i Finnmark, og håper at det er langt nok fra sivilisasjonen til at han kommer seg unna.
Men en god del penger på baklomma gjemmer han seg i ei koie på vidda. Der er han alene sammen med seg selv.

Han trekker stadig ned til bygda for å høre rykter om andre søringer på vei nordover. Han vil nødig bli overrasket av Fiskerens menn alene på vidda. Selv om han har fått lånt geværet til en av konene nede i bygda.
Bygda er en typisk liten sivilisasjon i Finnmark på 70-tallet, der læstadianismen rår. Det er et strengt kristent samfunn, der de lever sparsomt.
På en av sine turer til bygda skal Ulf på en bryllupsfest, men ender opp i begravelsen til en av fiskerne fra bygda som forsvant på havet. Der klarer han å bli betatt av enken, som ikke føler sorg overfor den døde ektemannen. Hun levde i et dårlig ekteskap, fylt med vold og tvang. I tillegg var ekteskapet arrangert.
Ulf har mye å skjule, og han klarer ikke helt å bestemme seg for hvor mye han skal fortelle henne. Hun må ikke bli for involvert, men det er likevel hun som er den avgjørende brikken når Fiskerens menn snuser seg nordover.


Hvor Jo Nesbø vil med disse historiene, er for meg ukjent. Her kan det virke som om at han ønsker å belyse hvordan livet i en kristen bygd i Finnmark på 70-tallet var. Det var nok ikke enkelt, men til tider virker dette litt overdramatisert og at han legger mye fokus på noen få ting. Dette er for eksempel kvinnesyn og hva som er en synd og når "man brenner" i helvete fordi man ikke har levd godt nok. Ikke den beste underholdningen, men jeg kom meg igjennom. Dette kan nok være fordi jeg stadig venter på Harry Hole, og at det blir litt kjedelig uten han.

BLOD PÅ SNØ av Jo Nesbø

Olav kan egentlig ingen ting, det vet han selv. Men en ting han virkelig kan, er å drepe folk. Han dreper folk som sjefen hans har sagt han skal drepe. Så finner sjefens hans ut at kona er utro. Olav får da i oppgave å drepe kona til sjefen. Han forfølger henne, og finner ut hvem elskeren er, og ender opp med å drepe elskeren i stedet for kona. Han ble bløthjertet i et lite sekund, for det så ikke ut som at hun likte det. Elskeren viste seg å være sjefens sønn, altså hennes stesønn. Olav har nå drept sønnen til sjefen... Sjefen er ute etter han, i tillegg til kona. Hva gjør han så? Olav skjuler kona i sin egen leilighet, og faller pladask for skjønnheten. De planlegger å reise bort sammen, og aldri komme tilbake. Han bestiller billetter, men fremtiden blir ikke helt som forventet...

Dette er min første Nesbø-bok uten Harry Hole, bortsett fra "Hodejegerne". Dette har jeg i utgangspunktet vært skeptisk til. Hvordan kan han lage en god historie uten Hole? For å vær helt ærlig, så klarte han det sånn akkurat passe. Jeg føler det var mange sider, selv om det er en kort bok, med masse ord, uten at vi egentlig kommer noen steder.