En ung mann blir funnet på en jernbanebro, når toget holder på å kjøre på han. Han er veldig medtatt, sliten og syk. Når legene på sykehuset prøver å finne ut hvem han er, står det i registeret at Mikael Frost har vært død i 13 år.
Mikael og søsteren forsvant sporløst da de var små barn, og siden har ingen sett dem. Faren deres fikk dem erklært død noen år senere, da han hadde gitt opp å finne dem. Siden den gang har Reidar Frost vært halvveis ned i utallige vinflasker.
Joona Linna trodde helt fra starten da Mikael og søsteren forsvant, at det var Jorek Valter som sto bak. Linna og kollegaen Mendel lette på den tiden etter en seriemorder, som kidnappet flere personer, tilsynelatende uten motiv. De klarte å ta han på fersk gjerning, da han gravde opp en kvinne han hadde begravd levende. Jorek Valter har siden den gang sittet innesperret på isolat, uten noen som helt form for kontakt med andre mennesker eller omverdenen. Like etter at Jorek Valter ble innesperret, forsvant hele familien til Mendel etter en advarsel fra Jorel Valter. Linnas familie sto for tur. Mendel tok sitt eget liv en stund etter.
Mikael forklarer at han og søsteren, og flere andre ble holdt fanget i et rom uten vinduer eller møbler, bare en seng og en sofa. De andre forsvant en etter en, men Mikael og søsteren ble igjen alene. Han forklarer at Sandmannen kom med mat til dem, men de så han aldri, og hørte aldri stemmen hans. Kidnapperen deres har med andre ord vært hos dem hele tiden, mens Jorek Valter har sittet på isolat på sikkerhetsavdelingen hele tiden.
Politiet med Joona i spissen sender inn en agent som pasient på samme avdeling som Jorek Valter, som et siste forsøk på å klare å lirke ut av ham hvor han har gjemt søsteren til Mikael og de andre han har kidnappet. Saga Bauer bor på nabocella til Jorek Valter, og har plantet en mikrofon i oppholdsrommet slik at politiet kan høre alt som skjer. Saga Bauer må virke som en troverdig pasient, og ikke være beskyttende politi.
Slik som Joona trodde vil Jorek Valter rømme fra fengslet, og bruker Saga Bauer som hjelpemiddel. Hun må bare klare å hjelpe han akkurat nok til han han begynner å snakke, og akkurat lite nok til at han ikke klarer å rømme. Det viser seg å være en vanskelig balansegang..
Før første gang på mange år har jeg nå prøvd lydbok. Det var fantatsisk å bare kunne sitte å lytte, og at en så behagelig stemme kunne lese for meg. Den eneste bakdelen med det, er at når ting blir spennende, så pleier jeg å lese fortere. Det gjør altså ikke han som leser lydboken. Men jeg kom meg igjennom, og det ble sen kveld før jeg kom meg i seng. Kepler fanger oppmerksomheten så til de grader, at det er umilig å legge fra seg! Dette bare MÅ leses, eller høres!
Her kan du lese min anmeldelse av "Hypnotisøren" og "Paganinikontrakten", nummer en og to i serien om Joona Linna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar