lørdag 11. mars 2017

NULLPUNKTET av David Baldacci

En familie på fire blir funnet drept i huset sitt. Mannen har militær bakgrunn, derfor blir spesialagent John Puller fra Forsvarets etterretningsavdeling koblet inn. Han bidrar det lokale politiet i Virginia med etterforskningen av saken, men han er eneste agent fra forsvaret. Dette til tross for at saken viser seg å ha større omfang enn først antatt, når paret i nabohuset også blir funnet drept et par dager senere.

Agent Cole fra det lokale politiet er et kvinnfolk med tæl, og har kjempet seg opp og frem i et system dominert av menn. Hun har liten erfaring med slike store saker, så hjelpen  fra Puller er hun fullstendig avhengig av.

Den lille bygda i Virginia er dominert av gruvedrift, uren  luft og fattigdom. Det er en mann som eier hele bygda, både gruvedriften og de fleste bedriftene, som det for øvrig er få igjen av. Han er en av få mennesker i bygda med nok penger.

Puller og Cole står helt uten bevis i saken, men har samtidig blitt forsøkt drept ved et par anledninger. Morderen vil absolutt ikke ha dem for nært. De klarer å finne forbindelser til et hemmelig militært anlegg fra 60-tallet. Anlegget er forlatt nå, og forsvaret bygget det hele inn i en enorm sementkuppel før de forlot området. Ingen i bygda vet hva som foregikk i anlegget, og svært få av dem som jobbet på anlegget er i live og kan fortelle dem noe som helst. Men det finnes en mann. Han jobbet på anlegget for mange år siden, og kan forteller dem at alt var hemmeligstemplet. De fikk ikke lov til å fortelle noen ting til noen. Men anlegget var viktig for det Amerikanske militæret under den kalde krigen. Og nå, så mange år etter, kan anlegget føre til at mange flere menneskeliv går tapt. Kappløpet har begynt, men Cole og Puller vet ikke hvem de kjemper mot. De vet bare at alt avhenger av dem, og at de har dårlig tid.


Dette var julens flyplassbok, som jeg endelig fikk tatt fatt på. En spennende historie, som til tider minnet mer om en middels kjærlighetsklisjé. Men når forfatteren klarer å holde spenningen oppe, er historien god. Jeg synes at til tider sliter forfatteren litt med å klare å holde det spennende nok, og må derfor finne avstikkere for å avlede oppmerksomheten til noe annet. Vi får hint gjennom hele boken, og ender til slutt opp i sementbunkeren. Ikke den beste boken jeg har lest, men det er ikke en dårlig bok av den grunn.

1 kommentar:

  1. En bok i Jack Reacher-anda (Lee Child) Ja, det känns nästan som om det är tuffingen Jack Reacher jag lyssnar på, eftersom det är samma uppläsare, Torsten Wahlund, till båda böckerna. Men inte bara det, stilen är densamma.

    SvarSlett