onsdag 1. januar 2014

HJERNETEPPE av Tor Martin Leines Nordaas

Under juletreet lå det jula 2013 en signert debutroman, fra en rykende fersk Mosjø-forfatter! Stort! Det er fantastisk deilig å endelig få lese en bok der handlingen finner sted på mitt hjemsted.

En debutroman om en mannlig student som ikke finner sin plass i verden. Etter morens død i tidlig ungdom virker det som om denne Konrad bare fulgt strømmen, og gjort det andre forventer at han skal gjøre. Begynne på folkehøyskole etter endt videregående, universitetet i Bergen etter det. Kaffe er et daglig behov for å komme gjennom hverdagen, og akevitt når kaffen blir for svak. Ikke noe usunt forhold til alkohol; En gjennomsnittlig student har ganske høyt ukentlig inntak. Men Konrad traff kjærligheten på folkehøyskolen. En noe eldre, men dog kjærlighet. De treffes igjen. På bussen i Bergen. Et tilfeldig møte som plutselig gjør hverdagen noe lettere. Selv om studiene går så som så.

Forholdet mellom Konrad og bestevennen gjennom hele barndommen, Stefan, blir beskrevet som en underdådig Konrad og en veldig dominant Stefan. Konrad kjemper tidlig for sin vilje, men skjønner fort at det er dødfødt. Når Stefan synes det er teit, og da er det bare å følge herrens vilje. Men forholdet deres er veldig nært og sterkt basert på tillit. Den ene kan felle den andre i løpet av sekunder, og motsatt.

Konrad skjønner i samme uke som våreksamen at studielivet ikke er noe for han, og reiser hjem til far. I Mosjøen får han kjenne på småbylivet nok en gang. Kjærligheten, Lena kommer på besøk, og Konrad viser stolt frem det fagre Helgeland. Men Mosjøen  blir nok litt for lite for Lena, og Konrad litt for mye. Men hun hjalp Konrad ut av mørket, og fikk grumset fra barndommen ut.

Til tross for en noe dyster, men ærlig historie fra livet, sitter jeg med et smil om munnen når Lille Torget,  Lydiabryggo og Sjøgato beskrives i en ordentlig bok. På en måte tror jeg at jeg er litt for ung til å forstå deler av boken fullt ut. Jeg er selv midt oppi studietida, og ser kanskje ikke på den på samme måte som Tor Martin gjør, etter noen år i den virkelige voksen-verden. Men samtidig beskriver han en ganske så trasig historie på en litt humoristisk måte, men dønn ærlig uten all vasinga rundt grøten. Alt i alt: tipp topp tommel opp for debutromanen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar