Handlingen er lagt til Cornell-universitetet i Ithaca, New York, USA, der en forsker innen biologi, Liam Connor, ble kjent med et farlig biologisk våpen under andre verdenskrig. Da klarte de å stoppe spredningen, de klarte å unngå en pandemi. Nå, flere tiår senere er dette våpenet igjen en stor fare for hele kloden. Våpenet er en sopp som spiser opp mennesket innenfra og sprer seg veldig raskt, man dør en langsom, pinefull død, hvis man ikke klarer å ta selvmord før det går så langt. Det finnes ingen kur.
Under krigen skulle japanerne ta igjen etter tapet, og sendte sju kamikazekrigere for å spre soppen til hele verden. De allierte klarte å stoppe dem den gangen.
Kvinnen som truer verden denne gangen bruker alle virkemidler hun har for å få kloa i uzumakien, soppen. Hele USAs toppledere gjør alt de kan for å stoppe denne kvinnen. Samtidig jobber Connors familie og nærmeste kolleger for å finne ut hvor han gjemte soppen for så lenge siden. I tillegg må de finne ut hva han egentlig visste. Han sender dem ut på en skattejakt for å finne spor, han leder dem gjennom et skattejakt for å unngå at kunnskapen havner i feile hender. Men det kan være for sent allerede. Folk begynner å få symptomer.
Man skal ikke dømme boken etter omslaget, heter det. Det gjorde jeg denne gangen. Omslaget så skikkelig interessant ut, og når jeg så at deler av handlingen var lagt til andre verdenskrig, så var jeg solgt. Jeg er litt skuffet, jeg hadde forventet mer. Boken var spennende helt til siste slutt, men jeg fikk ikke den "wow-effekten" jeg hadde forventet. Alt i alt en god bok, men ikke det beste jeg har lest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar