lørdag 7. mai 2016

DE USYNLIGE av Roy Jacobsen

Roy Jacobsen, en Oslogutt som skriver fra Helgeland, mitt kjære Helgeland. Jacobsens mor kom fra Solfjellsjøen på Dønna, ei øy på Helgeland. Den samme øya og samme plassen som min kjære far har kjøpt seg sommerhus. En av de vakreste plassene på denne jorda.

I denne boka følger vi en familie som bor og lever på en Øy på Helgelandskysten. Øya finnes ikke i dag på kartet, men den beskrives som en liten øy nær Polarsirkelen. Jeg vil tro at vi møter familien på begynnelsen av 1990-tallet, og følger dem 15-20 år fremover i tid.

Det er en familie som består av bestefar, tante, mor, far og lille Ingrid som er familiens nyeste tilskudd. De lever stort sett av det de klarer å skaffe selv, enten fra jorda eller fra havet. Faren jobber i tillegg på en båt under Lofotfisket, slik at de får en ekstra slant med penger der. Men selv med lite penger, ønsker far i huset å utvide på øya. Han vil naturlig nok la det være mer igjen å arve enn det han fikk. Så sakte men sikkert utvider de både buskapen og nye bygninger. Og ikke minst ny kai, der ganske store båter kan legge til.
De lever alene ute på øya, og får bare en sjelden gang besøk. Når Ingrid skal begynne på skolen, må hun ro ut til en annen øy, være der i to uker og er hjemme i to uker. Og det er jo ikke nok å lære det som skal læres på skolen. Hjemme skal tradisjonene føres videre. Alle kvinner på øya skal lære å lage mat, sy, strikke (en kunst Ingrid mestret allerede før hun begynte på skolen), stelle i fjøset og ute på jordene, hun skal også lære å både lage og reparere garn. Når hun kan lage garn, så kan hun også være med ut på fiske, og i tillegg ro.

Vi følger dem i utviklingen i tiden, selv om utviklingen gikk noe saktere der enn i storbyene sørpå. De fikk hest som lettet arbeidet på jordene med å slå gress og pløye lettere, og da kunne de også ha flere dyr på øya. Det igjen førte til at de kunne selge noe av det de produserte. De hadde overskudd. Far ønsker selvfølgelig å utvide enda mer, og har et stort håp om at han en gang skal kunne kjøpe en båt med motor i.
Men den gangen var det få som rakk å bli gamle, men heldigvis det det livet de levde var det lite sykdom. De jobbet til de falt om på åkeren.
Når alle mennene på øya da har gått bort, bortsett fra fetter Lars, blir det mye mannfolkarbeide på kvinnene. I tillegg har Ingrid overtatt to barn etter en rikfamilie på fastlandet, der foreldrene bare forsvant når bedriften gikk litt trått.

Alle replikker i denne boken er på god nordnorsk dialekt fra Helgeland. Det er helt nydelig å få lese dialekten, og det gjør nok at hjemlengselen fra Sørlandet blir litt mindre. Hjemme føler liksom litt nærmere. Da jeg leste denne boken innså jeg at denne historien kunne like gjærne omhandlet min kjære bestemor og bestefar. De vokste da vel og merke ikke opp på en øy, men det var på et landet på Helgelandskysten. Og beskrivelsene Jocobsen gjør i denne boken, minner mye om det bestfar har fortalt fra sin barndom. Det var sånn livet var på Helgeland på den tiden. Man levde på det jorda og havet hadde å by på, og jobbet vår, sommer og høst, og satt inne på vinteren og så i været. Været, innser jeg, har vært utrolig viktig for oss nordmenn i all tid. Og det kommer det nok fortsatt til å være. Det er jo det vi har lært!
En virkelig flott historie, med mye historie, levert av Jacobsen. Det blir nok ikke siste gangen jeg leser denne!

EVNA av Siri Pettersen

Da var jeg kommet gjennom hele trilogien om "Ravneringene". Jeg må innrømme at jeg har utsatt det en stund, rett og slett fordi at det er litt vemodig at det er siste gang vi får høre om Hirka og Rime.

Nå er Hirka og Rime nok en gang adskilt, og befinner seg i forskjellige verdener. Hirka er sammen med sin familie, de "blinde", likfødte, eller Umpiri som de selv kaller seg. I fottige bok fikk vi vite at Hirka er datter av den største og stolteste i sin slekt og blant sin art. Men for mange århundrer siden brøt det ut krig fordi hennes far og bror begynte å krangle, og broren ville ta over evna og samle den i Ymslanda. Han ville bli konge i alle verdenene. Dette første til at evna, som hadde eksistert i alle verdenene til fri bruk for alle, ble stengt inne i Ymslanda. Hirkas far ble da innesperret i menneskenes verden, og har siden ikke kommet seg hjem igjen.

Nå er det Hirkas jobb å få åpnet Ravneringene igjen, slik at Evna nok en gang kan flyte fritt mellom alle verdenene. Men det betyr jo også at alle kan reise fritt mellom verdenene. Vil man at dette skal skje? Hvor mange verdener er det?
For at evna skal flyte fritt igjen, så må den styrkes i Ymslanda der den allerede er, for så å bli så sterk at den åpner portene, Ravneringene, mellom verdenene. Og alle vet jo at Evna styrkes av blod. Altså må en ny krig til, og mye mer blod må gå til spille for at alle skal bli fornøyde. Det er iallfall det Hirka har blitt fortalt. Hirka er alles håp, og alt ligger på hennes skuldre.

I tillegg til alt dette, så har jo Rime tatt nebbet. Altså har han et ravnenebb i halsen, slik at kan kan kommunisere direkte med Graal, Hirkas far. Dette betyr at Rime er Graals slave, og aldri kommer seg unna. Men Hirka så jo at Urd klarte å få nebbet ut. Kan Rime også klare det? Han må klare det. Hun kan ikke leve uten han.

Hvordan skal en tenke, rent taktisk, for å få alt dette til å gå knirkefritt, og samtidig la så lite blod som mulig gå til spille. Men det må være nok blod til av Evna blir sterk nok.


Dette var en forrykende slutt på en utrolig bra historie. Etter forrige bok var jeg nok noe skuffet, fordi jeg hadde sett for meg noe helt annet. Jeg må innrømme at det var enkelte partier i boka som var ganske kjedelige, der det ikke skjedde så mye. Men da slutten kom, skjedde det så mye på en gang, at jeg måtte følge nøye med. Slutten kan man jo diskutere. Det var ikke en slutt jeg hadde sett for meg, og det var heller ikke en slutt jeg liker, da slutten av veeeeldig åpen. Så muligheten for flere bøker i serien er absolutt tilstede, og det liker vi jo.
Absolutt en serie som anbefales. Endelig en norsk fantasyserie som holder veldig god standard!

mandag 2. mai 2016

GRAVRØYS av Johan Theorin

Etter ryktene å bedømme er dette den siste boken i "Ölandskvartetten". Noe jeg synes er veldig trist. Jeg kommer til å savne Gerlof, som hver sommer flytter ut av gamlehjemmet og inn på hytta. Og hvert år har han en lei tendens til å surre seg inn i et spindelvev av hendelser fra både nåtid og fortid.

Som vanlig er både hoteller og campingplasser fylt til randen hver sommer, og det kan jo ikke gå helt som planlagt. En vakt på hotellet forsvinner, mange av gjestene på hotellet blir frastjålet eiendelene sine, og samtlige på det store og flotte hotellet Ölandic blir sprekksyke. I tillegg forsvinner et stort skip sporløst i sundet utenfor Öland.

Da Gerlof var ung jobbet han på kirkegården med å grave graver. En spesielt varm sommerdag opplevde han det ingen ønsker å oppleve: kisten lagde lyd. Gerlof var en av få som var der da det skjedde, men nå ser det ut til at en siste gjenlevende har kommet tilbake til øya. En mann som kort tid etter hendelsen pakket kofferten og reiste ut i verden for å finne lykken. Men ikke alle reiste vestover til Amerika. Noen valgte å tro på en annen ideologi, og reiste østover over Østersjøen. Der ventet er liv der kun de kaldeste og mest tilpasningsdyktige menneskene klarte å overleve, men til gjengjeld var det vanskelig å leve med sine gjerninger i etterkant. I tillegg til noen svært traumatiske år i russiske arbeidsleirer.

Hva skjer så da når man etter mange år borte fra øya, ønsker å komme tilbake? Familien har glemt at en eksisterer, og har att på til opptjent seg en ganske ok formue ved å ta i bruk din eiendom. En varm velkomst kan kanskje ikke forventes. En tidligere russisk fange, og senere av høyere rang i forsvaret legger ikke noe imellom når han jakter på det han vil ha. Her kommer Gerlof inn i bildet. Han kjenner historien til de fleste på øya, og med sitt årvåkne blikk får han med seg det som skjer. Og med en ørliten nysgjerrighet for mysterier og historie, er det ingen som unnslipper hans konfrontasjoner.


Nok en gang har Theorin klart å skape spenning fra begynnelse til slutt! Ved at han veksler mellom nåtid og fortid mellom kapitlene, gjør at leseren hele tiden vet akkurat nok til å tenke "bare et kapittel til", og akkurat lite nok til at slutten blir spennende. Det er synd at dette var siste bok om Gerlof på Öland. Han har virkelig levert!

ETTER DEG av Jojo Moyes

Endelig fikk jeg kloa i oppfølgeren til "Et helt halvt år". Nå følger vi Lou i sorgen etter at Will valgte å ende livet sitt, så alt for ung. Og Lou innser at Will har betydd så ufattelig mye mer for henne enn det hun trodde. Hun er et vrak.
Da Will døde fikk hun et brev, der han sendte henne på reise rundt i Europa, for at hun skulle oppleve og leve slik som han ønsket å gjøre. Dette var en flukt for henne, en flukt for å komme bort fra alt som har skjedd, og en flukt fra å komme seg videre i livet. 
Hun ender opp i London der hun kjøper en leilighet for pengene fra Will. Hun jobber på en pub på flyplassen, der hun må gå kledd som en grønn, horete alv i et bittelite grønt skjørt av lurex. 
På takterrassen en kveld, med godt selskap i en flaske vin, faller hun ned stigen, og ender opp med knust hofte. 

Hun flytter da hjem, og for å overbevise foreldrene om at hun ikke er suicidal begynner hun i en sorggruppe. Og sent en natt dundrer det på døren i London. Og der står datteren til Will, datteren på 16 år, datteren ingen visste om, datteren som så fortvilt trenger en familie som kan ta vare på henne når hennes egen mor har gitt henne opp. 
Lou ser på denne jenta som hennes ansvar, og hennes jobb for å gjøre Will stolt. Men hva skjer da når dette stopper livet hennes helt opp? Og hva vil besteforeldrene, Wills foreldre, tenke om det nye barnebarnet? 

Det at Lou plutselig er "forelder" for en 16 år gammel jente, som er helt på kjøret, gjør ikke at sorgprosessen går verken bedre eller raskere. Lou tviholder på minnene og kjærligheten til Will, og tørr ikke la livet gå videre i frykt for at alt det skal bli borte, frykten for at hun skal glemme Will så snart hun treffer en ny mann. Alt dette tar lang tid å forstå, men med god hjelp fra Sam, ambulansemannen som reddet henne, klarer hun kanskje å innse at Will alltid kommer til å være en del av henne. Og kanskje Sam til og med klarer å overbevise henne om å bli kvitt det gyselige grønne lurexskjørtet..?

Forgjengeren til "Etter deg" rørte meg veldig, og jeg har tenkt mye på den i ettertid. Derfor tror jeg nok at jeg har lagd en "oppfølger" selv. Med andre ord var forventningene store til denne boken. Jeg vil ikke si at den skuffet meg, men den var veldig annerledes i forhold til hva jeg forventet. Boken har mye av det en bok skal inneholde: spenning, vendepunkt og en lykkelig slutt. Kanskje jeg egentlig bare håpet på at Will skulle komme tilbake, og fortelle at alt bare var en spøk..

UGLEN av Samuel Bjørk


En ung pike blir funnet drept i skogen. Kvalt, naken, og i sentrum av et pentagram liggende oppå en seng av fjær. En Ung pike med en vanskelig fortid, bor på et hjem for ungdom, nettopp som henne. Hun forsvant for tre måneder siden. Ingen har sett henne. Bare en kort SMS om at hun har det bra.

Holger Munch strever med å innse at ekteskapet virkelig er over, enda det et ti år siden. Han er drapsetterforsker, den beste av sitt slag. "Saved by the bell" i barnebarnets bursdagsselskap hjemme hos ekskona sammen med den nye kjæresten hennes. Det skulle vise seg at saken som ventet han skulle kreve så mye mer av han enn forventet.

Mia Krüger, psykisk ustabil, suicidal, genial og den beste av sitt slag. Tidligere del av Munchs team i politiet, og er nå tilbake på prøve. Kun fordi de er fullstendig avhengig av hennes, litt merkelige, men fantastiske hode. Ved hjelp av sterke tabletter, Carlsberg og Jägermeister griper hun fatt på saken som nå ligger foran dem. Hun klarer å se mønster og sammenhenger der andre bare ser håpløshet og en urettferdig verden.

Hvilken sammeheng er det mellom den drepte jenta og en australsk sekt, og hvilken rolle spiller Hurumlandet Gartneri, hjemmet jenta bodde på, i saken?
Hjelp fra uventet hold fører dem et steg nærmere løsningen på hvilken galning som kidnapper jenter og holder dem fanget i et hamsterhjul, der hun må løpe som en gal for både å holde varmen og for å få mat. Klokken tikker når datteren til Munch plutselig står midt i hamsterhjulet.

Jeg må innrømme at starten på denne boka var lit treg. Det tok, etter min mening, lang tid før handlingen kom ordentlig i gang, men i ettertid ser jeg at informasjonen i begynnelsen var nok så viktig for å forstå resten av historien. Da jeg først kom inn i historien, var det en spennende bok, og da fløy sidene av gårde. Dette er bok nummer to fra Samuel Bjørk, og for å forstå karakterene ordentlig burde jeg nok lest den første boken først. Men jeg sitter ikke igjen med en følelse av at man må lese dem i rekkefølge, da historiene er ulike.