lørdag 4. januar 2014

SKYGGEDØD av Anne Holt

I denne boken er handlingen lagt til Oslos bedre adresser i tiden etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. 22. juli skal det holdes selskap hos Ellen og Jon, der gamle klassevenner møtes etter mange år. Men selskapet blir avlyst før det får begynt, ettersom sønnen deres på 8 år faller ned fra en gardintrapp og dør. Tidlig er det mistanke om at gutten ble mishandlet av faren i flere år, og at han nå har mishandlet gutten til døde. En jypling av en nyutdannet politimann blir sendt til stedet, og gjør det meste feil i dagene som følger. Men han er brennsikker i sin sak: faren drepte den lille gutten. Alt går rimelig sakte for seg, etter som alle er opptatt med terroren, og jyplingen får liten og til tider ingen hjelp. Helt til saken blir tatt fra ham.

Inger Johanne er gammel skolekamerat av Ellen, moren til Sander som døde. Hun er psykolog, og har hjulpet politiet flere ganger i etterforskninger. Hun er den første som ankommer huset og finner Sander død i morens armer med faren vasende rundt. Og nå vil farmoren at hun skal bevise at Jon ikke drepte sønnen sin, mens en kompis av faren vil at hun skal bevise at han mishandlet sønnen. Hun blir dratt inn i hele saken, og til slutt skjer det ikke uventet vending i saken.

Dette er første gangen jeg leser noe av Anne Holt, og har funnet ut at det ikke er noe for meg. Hun skriver jo bra, det er ikke det. Men det er ikke helt min type bok. Det blir liksom aldri ordentlig spennende. Man skjønner mye helt i begynnelsen, og resten blir bare masse fyllstoff. Men hun tar absolutt opp et veldig viktig tema, og det er veldig mange barn der ute som ikke har det bra. Det ser man jo ofte i avisene. Og hun får også frem hvor travelt det var for Oslopolitiet etter 22. juli, og skjønner godt at flere andre saker kom litt i skyggen av terroren, selv om dette absolutt ikke skal skje. Og da er det viktig at slike nyutdannede jyplinger følger intuisjonen, og kjemper for at saken skal behandles, og at den skyldige får sin straff.

torsdag 2. januar 2014

NATTEFOKK av Johan Theorin

Dette er oppfølgeren til "Skumringstimen" som jeg har lest og skrevet om tidligere. Men bøkene har ingen sammenheng, annet enn at noen av karakterene er med i begge bøkene.
Denne gangen flytter en familie på fire fra maset i Stockholm til Öland på Åludden gård. En gård fra midten av 1800-tallet, en gård med mye historie. Gården ble laget i forbindelse med at Åludden fyr ble satt opp. To tvillingfyr som skulle vise sjøfarerne veien utenom Öland. Fyrvokterne bygde gården av tømmer fra et skip som forliste under byggingen av fyrene. Noe som blir sett på som ulykke.

Joakim og Katrine kjøpte gården forfallen, som et oppussingsprosjekt. Da Joakim var inne i Stockholm for å hente siste rest av flyttelasset får han den forferdelige beskjeden at det har vært et dødsfall på Åludden gård. Han har mistet sin kone til den svarte Østersjøen. I tiden etterpå sørger far alene, mens barna bare tror at mor er borte på ferie. Og gården viser etter hvert Joakim sine hemmeligheter. For oppe på låveloftet finner Joakim mange navn med dødsdatoer bak. De er risset inn i veggen. Som en måte å minnes de døde på gården. For han merker dem. De holder øye med de som bor på gården. Samtidig går det historier om spøkelser på gården. Spesielt ett der de døde på gården samles på ett av rommene hver julaften. På en måte gjør dette at Joakim gleder seg til jul, for da får han se sin kjære kone igjen. Men samtidig så bringer det jo henne ikke tilbake til livet. En annen historie er at det nordre fyret bare lyser når noen skal dø på Åludden.

Samtidig som familien sørger, driver tre menn med innbrudd på øya. Først bare i forlatte sommerhus, men etter hver i bebodde hus. Disse tre har funnet ut at de nyinnflyttede på Åludden gård har verdifulle malerier. Derfor planlegger de et raid dit på nattestid før jul.

Öland har på nytt fått lokalpoliti, og Tilda etterforsker ikke bare innbruddene og tyveriene på øya, men hun etterforsker også dødsfallet på Åludden som et drap. Det gjelder bare å finne beviser nok til å få satt i gang en skikkelig etterforskning.

Julenatten kommer fokket til Öland, og da er det best å holde seg inne. Flere har dødd i fokket før. Men det kan ikke Tilda. For tyvene er på tur til Åludden, og Joakim er alene med barna. Og de døde på gården...

Som første boken jeg leste fra Theorin, underholder han fra første side. Leseren er hele tiden sulten på mer, og jeg klarte virkelig ikke legge boken fra meg. På et blunk var det ikke flere sider igjen, selv om jeg lette febrilsk. Theorin anbefales virkelig!

onsdag 1. januar 2014

HJERNETEPPE av Tor Martin Leines Nordaas

Under juletreet lå det jula 2013 en signert debutroman, fra en rykende fersk Mosjø-forfatter! Stort! Det er fantastisk deilig å endelig få lese en bok der handlingen finner sted på mitt hjemsted.

En debutroman om en mannlig student som ikke finner sin plass i verden. Etter morens død i tidlig ungdom virker det som om denne Konrad bare fulgt strømmen, og gjort det andre forventer at han skal gjøre. Begynne på folkehøyskole etter endt videregående, universitetet i Bergen etter det. Kaffe er et daglig behov for å komme gjennom hverdagen, og akevitt når kaffen blir for svak. Ikke noe usunt forhold til alkohol; En gjennomsnittlig student har ganske høyt ukentlig inntak. Men Konrad traff kjærligheten på folkehøyskolen. En noe eldre, men dog kjærlighet. De treffes igjen. På bussen i Bergen. Et tilfeldig møte som plutselig gjør hverdagen noe lettere. Selv om studiene går så som så.

Forholdet mellom Konrad og bestevennen gjennom hele barndommen, Stefan, blir beskrevet som en underdådig Konrad og en veldig dominant Stefan. Konrad kjemper tidlig for sin vilje, men skjønner fort at det er dødfødt. Når Stefan synes det er teit, og da er det bare å følge herrens vilje. Men forholdet deres er veldig nært og sterkt basert på tillit. Den ene kan felle den andre i løpet av sekunder, og motsatt.

Konrad skjønner i samme uke som våreksamen at studielivet ikke er noe for han, og reiser hjem til far. I Mosjøen får han kjenne på småbylivet nok en gang. Kjærligheten, Lena kommer på besøk, og Konrad viser stolt frem det fagre Helgeland. Men Mosjøen  blir nok litt for lite for Lena, og Konrad litt for mye. Men hun hjalp Konrad ut av mørket, og fikk grumset fra barndommen ut.

Til tross for en noe dyster, men ærlig historie fra livet, sitter jeg med et smil om munnen når Lille Torget,  Lydiabryggo og Sjøgato beskrives i en ordentlig bok. På en måte tror jeg at jeg er litt for ung til å forstå deler av boken fullt ut. Jeg er selv midt oppi studietida, og ser kanskje ikke på den på samme måte som Tor Martin gjør, etter noen år i den virkelige voksen-verden. Men samtidig beskriver han en ganske så trasig historie på en litt humoristisk måte, men dønn ærlig uten all vasinga rundt grøten. Alt i alt: tipp topp tommel opp for debutromanen!