lørdag 14. november 2009

THE HOST av Stephenie Meyer

Med "Twilight" sagaen i minnet, hadde jeg ganske store forventinger til "The Host". Boken var ikke som jeg hadde trodd i det hele tatt, men den var veldig bra, selv om jeg til tider savnet Edward og Bella.

I "The Host" har sjeler fra en planet som i dag er ukjent, tatt over jorden. Sjelene inntar menneskekroppene, og lever i dem. Når menneksekroppene dør, drar de til en annen planet.

Meyer skriver om forbudt kjærlighet, som hun gjorde i "Twilight" sagaen. Vi møter Wanderer som bor i kroppen til Melaine. Melaine var en veldig sterk kvinne, og en av de siste som ble "tatt" av sjelene. Wanderer er i en litt unormal situasjon, Melaine lever fortsatt inni hodet hennes. Dette byr på flere utfordringer for Wanderer. Hun forelsker seg i mannen i minnene til Melaine, den samme mannen som Melaine er hodestups forelsket i.

Når Wanderer og Melaine har funnet ut hvordan de skal leve sammen, finner de en gruppe mennesker som lever i skjul. Siden Wanderer er en sjel, får hun ikke noen varm velkomst. Mennesker og sjeler skal ikke leve sammen. Og lettere blir det ikke når mannen i begges hjerter ikke vil ha Wanderer/Melaine i hulen hvor de lever. Selv om det er mange som vil ha henne der, så føler hun seg ikke helt velkommen.

Etter uker, måneder eller år inne i hulen (det er ikke lett å holde tiden der inne, dag og natt er ikke noe forskjell), bestemmer Wanderer seg for å dra. Selv om mannen hun elsker respekterer henne nå som han vet at Melaine er der, så er det ikke Wanderer han vil ha. Wanderer skal forlate planeten jorden, og Melaine skal få leve videre, sammen med menneskene hun elsker.

Nok en gang beskriver Meyer ordentlig kjærlighet. Det er ikke det normale klisset som alle andre skriver om. Dette er kjærlighet man må kjempe for, kjærlighet man må gi noe for å få, forbudt kjærlighet. Når jeg begynte å lese, få ventet jeg bare på at Cullen familien skulle komme og gjøre boken til tidenes beste. Selv om boken ikke var som forventet, så ble jeg ikke skuffet. Meyer beskriver kjærligheten på en måte at man kan kjenne seg igjen. Selv om vi ikke har blitt inntatt av sjeler fra det ytre rom enda.